En romjulsdrøm...

Glade jul, hellige jul! Her ligger jeg dvask, bleik og oppblåst på en knirkete sofa i Oslo og tenker tilbake på en høytid som har gitt meg fantastiske gleder i form av pinnekjøtt, ribbesvor, brun saus, kokosmakroner, Sfinx-konfekt, kinderegg, baconfett, svinestek, karamellpudding, riskrem med jordbærsaus og ørten glass mozellaktig hvitvin - for å nevne noe. Rockeringen og selvbruningen som snart er gått ut på dato roper fra meg fra innerst i skapet. La oss oppsummere med noen høydepunkter:

Jeg ble endelig beroliget over å se ekte smør i butikken, men samtidig litt urolig igjen over at det var så fremmed og sølvfarget...


Jeg var på hummerlag og ble sjeleglad over at jeg syns hummer var diggbart. Nå ønsker jeg meg ei litta tråler, båtplass ved Aker brygge samt en håv jeg kan fange dyra med.


Desserter blir det jo lite av i jula, så istedenfor å lage én karamellpudding lagde jeg tre.


Har jeg forresten nevnt at jeg har tre veldig kjekke og høye brødre hjemme?


Og en helt normal mormor.






Og helt normale naboer.


Og en familie som er flink med emballasje.


Dagbladet satte griller i hodet på potensielle Orderud-copycats og banet vei for en jul med familiehygge.


Jeg oppdaget de homoerotiske undertonene i "Tre nøtter til Askepott" (som i seg selv er en Modern talking-ish tittel på et juleeventyr)





Og forresten - visste dere at det var i nettopp denne tjekkiske 70-tallsperlen at Jack Black debuterte på lerretet??



Så var jeg én av femten finalister i "Miss Larviksniss 2011" etter å ha blitt stemt frem av en gjeng gutter i alderen 12-17 på diggbarlostos.com (ja, det er fremdeles ikke mulig med Ø'er på interweb'en, vet dere), og vi var alle ikledd det nyeste fra superkul.no


Afterpartyet tok vi på gode gamle (og eneste) samlingspunktet. Missekonkurransen endte så som så for min del, da jeg tror at danseferdighetene og drikkekulturen trakk kraftig ned.


Akk, ja, jula er koselig og som dere ser har jeg mange nye minner å fryde meg over, men voksenlivet i Oslo kaller - noe som tilsier at dere sikkert hører oftere fra meg nå som jeg er ferdig med alle nissestrekene for i år. Tjuetolv - fyr løs!

Tradisjon tro

Hei alle søte elskverdige blogglesere denne tredje søndagen i advent. Dagen er ikke komplett uten et outfitbilde, og det kommer her:

Det er viktig å virkelig vise frem julelårene.

Antrekket skyldes vel i stor grad gårsdagens personalfest her hjemme hos meg, som for det meste foregikk på denne måten:

Husmora på Carl Berner stilte ikke akkurat med fattigmann og goro, men det blir søren meg ikke jul uten gelé med noko attåt heller, spør du meg.

En annen grunn til min lite delikate stil i dag er at jeg først nå har begynt å kjenne på denne smørkrisen alle snakker om. I kjøleskapet vårt har vi hatt en pakke med meierismør som aldri så ut til å ta slutt - før nå...


!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Dette er alt som er igjen! Så nå klarer jeg ikke å tenke på annet enn smør, og bestemte meg derfor for å ikke vaske håret sånn at det etter hvert blir så fett at jeg kan vri noen naturlige dråper ut av det. Man skal da vel prøve å være så selvforsynt som mulig i disse krisetider? Uansett - jeg skal snart hjem til Larvik, som ser ut til å legge smørproblemene på hylla grunnet ei lita voldskrise.



Ahh... Godt at noe fremdeles er tradisjon, sier jeg bare.

Andre tradisjoner jeg har å se frem til er mormor og hovmesteren (hun skaller ham ikke ned som andre larviksborgere, men det er ikke langt unna heller)





Jeg kan også glede meg til diverse imitasjoner av Benny fra "The Julekalender"







Det skal også bli gøy å ikke få mandelen i år heller.



Nei, jeg har seriøst aldri fått den, enda vi har hatt familiejulaftengrøttradisjon i 17-18 år. Kanskje alle gode ting er 17 eller 18?

Men egentlig er jeg bare misunnelig på juletradisjonene til Paris Hilton.


Det nærmeste jeg kommer halvnakne nisser i Larvik blir nok noe sånt:



God sexy og valkete førjulstid, dere.

Tull i Blåfjell

Nå er det adventstid, dere, og for min del har de siste førjulsdagene foregått med nesa i skolebøker og på jobb på Storosenteret. Jeg skal si at det jaggu meg ble en flott start på arbeidsdagen på søndag da jeg havnet i en klynge av barnevogner og halvfeite bartemenn hvor en av dem åpnet sin "julekalenderluke" foran meg så jeg gikk rett inn i en sur adventsfjert. Tror ikke jeg skal ønske meg en kroppsluktkalender neste år, for å si det sånn.

Men - sure fiser til tross - det er noe helt eget med jula, og her i heimen er julestemningen på topp! Og selv om jeg nå er noen-og-tyve er jeg aldri voksen nok for julekalender på TV, så jeg får selvfølgelig med meg "Jul i Blåfjell" så ofte jeg kan.

Her lærer vi jo mye rart, som for eksempel at fjell har en åpne- og lukkemekanisme som involverer blåbærsaft i en glasstjerne og at bygde-Norge må ofre søppeltømmingutgiftene grunnet ordførernes voldsomme pelskåpebudsjett.


Hvorfor har det ikke blitt mer oppstyr av dette massive massedrapsplagget som sikkert atten rever, to ulver, sekstiåtte mink og én schæfer har mistet livet for å lage?

Selve blånisse-kulturen kan jo diskuteres... De er svært trangsynte og lite inkluderende når det gjelder andre folke- og nisseslag, noe som jo er ganske trist i og med at det finnes ca 20 blånisser totalt. I tillegg får de garn og mel og diverse andre goder så det akkurat holder til én person, noe som kan minne om rasjoneringssystemet under krigen. Så har vi det derre dyret som går rundt og blir melket av alle nissene hver dag...

Hm... Nei

Ikke helt...


Tja... Fremdeles ikke i mål...

Ikke så altfor langt unna nå...

Nei, uansett, det er ei geit som går rundt og gir melk til alle sånn at hjertene deres kan bli varme. Dette er i og for seg en vakker tanke, men jeg tror heller at en helfersk og upasteurisert geitemelktår etter hvert vil forårsake et ekstremt smittefarlig utbrudd av munn- og klovsyke, som faktisk ville vært katastrofalt i et slikt primitivt ursamfunn uten tilgang på medisin og annen legekunst. De har faktisk ikke en egen sjaman engang! Til og med en av Norges største fjernsynskanaler har jo det!


Jeg tror også de hadde hatt godt av å komme i kontakt med en logoped, da de har en som snakker baklengs der inne. Det er direkte uansvarlig å ikke tilkalle et støtteaparat i en slik situasjon. Pluss at de har en blånissemamma som har vært gravid i flere år, og hun burde da absolutt ha hatt tilsyn av lege etter at det var gått ni og en halv måned - om ikke før.


Om ungen, mot formodning, er i live fremdeles vil den nok ha store indre skader, både i kropp og hode, og jeg vil ikke engang tenke på situajonen med blåmorens underliv etter å ha presset ut en flere år gammel nyfødt. Ikke for å virke rasistisk, men jeg er glad jeg er av bygdefolkslekt akkurat der.

Men én ting de virkelig kan er å synge, og de lager sanger om enhver dagligdags situasjon. De er veldig ekspressive og uttrykksfulle der de synger om strømpestrikking og kvistfyring og den generelle blåheten de omgir seg med.






Oops... Bare Sebastian som kom i veien for kameraet.


Til tross for ekstreme kulturforskjeller mellom bygdefolk og blånisser, føler jeg at det er mye rart som skjer nede i bygda også. De snakker om hvor godt de har det og at det ikke er mangel på noe, men det virker ikke som om velferdssystemet er av de mest effektive...

Mamsen og Lillegutt. Ikke bare mangler de ordentlige fornavn, men det er helt tydelig at disse to har falt helt utenom alt som heter trygdeordninger og bistand, da de til og med må stjele gratis pepperkaker for å bli mette. Det er tydelig at denne "Lilleugtt" også mangler noen vesentlige sosiale antenner og andre egenskaper som trengs for å være en ressurs for samfunnet, men førerkort har de gitt han! Og dette gjør at han fritt kan kjøre bort bygdas søppel og dumpe det i fjellet! Jeg vet ikke om barnevernet burde vært koblet inn i denne saken for mange år siden, men det har hvert fall ikke blitt gjort, og vi ser de fryktelige konsekvensene tydelig.

Bygda har også to bakere. Jeg var så heldig å knipse bilder av den eneste episoden disse var med.


Kåre er bygdas postmann...


...og som vi har skjønt, er han hemmelig forelsket i Selma - bygdas elektriker...


...men likevel bruker han mesteparten av tiden sin sammen med Selmas far - ordføreren med pelskåpen...


...og det de gjør er å henge på Kåres postmannhybel og komponere sanger til et musikalsk julespill... Hmmmm...





Og når han ikke synger egenlagde julesanger med byens øverste autoritet, henger han med Mikkel (Selmas sønn) og Marta (Mikkels kusine). Hva med å finne deg lekekamerater på din egen alder, Kåre? Kan jeg foreslå sukker.no eller match.com?



Jeg lurer også litt på hvor Martas foreldre er. Er de misjonærer i utlandet? Er de hjemme og tjuvstarter på juleakevitten? Eller kanskje de rett og slett har stukket fra sin eneste datter til fordel for et nytt og bedre liv med bingo og svinekoteletter til svenskepriser i Örebro? Uansett - jeg syns synd på Marta.


Alt dette kunne man selvsagt tolket ut ifra "Jul i Blåfjell", men jeg elsker som sagt julekalendere, og kunne aldri i livet tenke meg å si noe sånt om denne fantastiske serien. *Kremt*