Ja, her er et godt eksempel på en vinkel som ikke fremhever mine bedre sider.
Uansett - det er jo i stor grad jeg som står for festbildene i vår gjeng, og jeg har av den grunn opparbeidet meg en imponerende samling etter hvert. Jeg mener selv at jeg har vært ganske generøs her i bloggen og delt dem flittig, men så er det alltid noen festbilder som aldri får sett dagens lys ettersom de, vel... ikke inneholder mennesker eller har annen kunstnerisk verdi, og man kan i grunn lure på hvorfor de ble knipset i det hele tatt. Dette har jeg tenkt å gjøre noe med, og derfor skal jeg tale de gjemte og glemte bilders sak ved å bruke eksempler fra min egen "kolleksjon".



Bilder fra fremmede menneskers bad på Frogner-vorspiel. Jeg syns dette på en svært god måte illustrerer overforbruk og forsøk på å opprettholde en falsk fasade. Disse folka bor fasjonabelt og later til å leve en glamorøs livsstil, men sannheten er, som dere kan se, både skitten, hårete og desperat etter Jif og en mikrofiberklut.
Hm... Ja... En pubalarm. Dette representerer selvsagt en form for trygghet og viser oss at uansett hvor utsatt du føler deg i det offentlige rom, særlig på en plass hvor det inntas alkohol, finnes det et sikkerhetsnett som skal hjelpe deg. Jeg har også et annet eksempel på dette med trygghet:
Man vet jo at det fort kan bli litt tåkete ute på pub, både i hodet og i selve lokalet, så det er veldig godt å vite at det finnes steder som er fullstendig tyveri- og tåkesikret.
En trappeoppgang er viktig å avbilde, da særlig for å advare kvinnelige sexselgersker om å bli med gale businessmen-mordere hjem, for da er det stor sjanse for at de blir drept med motorsag mens de løper nedover dem - i rene "American psycho"-stil.

Uff, se her ja. Dette vil dere sikkert unngå, damer.

(Beklager til vedkommende som eier dette nummeret, og ja, jeg har sjekka hvem det tilhører, - jeg bare fant en lapp doen på Calle i Larvik 22.12. i fjor. Håper likevel du fikk napp hos vedkommende som dessverre mistet denne lappen under en tissepause)
"Offentlig toalett på utested"-bilder. Dette gir oss et klart syn på hvordan det egentlig ser ut under overflaten til disse hippe og trendy klubbene, og viser en underverden som egentlig burde avsløres og kastes lys over i en episode av Dokument 2. Særlig det nederste bildet får frem den tydelige kontrasten mellom de dyre drinkene og den billige såpen ved vasken. Av og til er virkeligheten en helt annen enn man skulle tro...
Dette ønsker jeg å kalle "Flermønstrede og ulikt fargede elger i solnedgang på en vors-nabos dørmatte etter personalfest". Tror ikke det trenger bredere analyse enn å si at dette viser hvor godt det er å ha noe urnorskt å legge hodet på når man finner ut at man har glemt husnøkkelen i søppelbøtta på doen på byen.
Hva kan jeg si? Når én dør åpnes, lukkes den også igjen etter at du har reist deg opp fra det grasiøse fallet over dørstokken som restulterte i at resteølen fløy ut av hånda di og over en stakkars olding som var ute og lufta bikkja når hun trodde at ingen andre var ute for å forstyrre... Enkelt og greit.
Dette bildet fanger essensen i det å være ute på byen; man satser det man har i håp om å få med seg gevinsten hjem.
Tja, tre dipfylte skjeer i en vask og en peace-erklæring. Er det ikke åpenbart? Føler ikke engang jeg trenger å uttrykke budskapet nærmere, da jeg ser for meg at dette er viden kjent og egentlig litt overbrukt.
Dette føler jeg gjenspeiler det enorme sexpresset som oppleves på en fuktig kveld ute. Blikk og berøringer på ens private deler er, dessverre eller ønskelig, en del av utelivsmiljøet, og dette forsøkte jeg å fange gjennom linsen. Selvfølgelig på en smakfull og kunsterisk profesjonell måte, à la Marianne Aulie.
Mitt høyst nødvendige bilde av innsiden av en butikk på Frogner. Her forsøker jeg å illustrere behovet for å stadig forbedre seg, uansett hvor oppdollet og fjong man føler seg på en festlig aften. Vi mennesker har et konstant forbedringsønske og ønsker oss alt vi ikke har (bortsett fra herpes og underbuksene til Hugh Hefner)
En spiselig maispute kan være en metafor for alle andre puter man kan oppleve, eller ønsker å oppleve i løpet av en kveld på byen. Kanskje skulderputene på din nyinnkjøpte blazer, putene du legger i fanget på et utested for å skjule den oppblåste drinkmagen eller puten du ved en feiltagelse hviler hodet ditt på etter nachpiel. Hva enn din puteopplevelse er, vedder jeg på at dette trigger minner.
En ødelagt kortholder med "Si ifra" kan fortelle oss mye om det ville utelivet; du vil ofte oppleve følelsen av ødeleggelse, men dersom du holder kortene tett til brystet vil det kun skape riper i lakken og ikke knekke alle dine kredittkort, noe som gjør at du fremdeles kan leke konge i baren frem til regninga kommer med 34 % rente. Kjent følelse for de fleste.
Til tider kan man føle seg helt knust, mye på grunn av alkoholens destruktive påvirkning på følelsesregisteret. Da er det viktig å passe seg for de skarpe kantene, noe jeg forsøker å illustrere med dette bildet. Ei jente ønsker virkelig ikke å la seg utnytte i et sårbart øyeblikk, så ta med deg superlim i tilfelle en uheldig situasjon skulle oppstå.
Dette er min nyskapende utgave av alle de emo-bildene hvor man står i en ring og tar bilde av skoene sine ovenfra.

Ja, sånne bilder. Jeg føler at dette budskapet må forandres, da det ofte blir sånn på byen at samlede sko sprer seg utover et skittent og glassbelagt dansegulv for så å gjenforenes i en elegant sammensmelting av lår og nybarberte legger. Konseptet med plutselig separasjon etterfulgt av gledelige gjensyn er vanlige prosedyrer i helgene.
Ahh, en klassiker! Følelsen av at alt revner på en ellers perfekt kveld er velkjent og fryktet for alle, og særlig oss jenter. Vi må bare akseptere det at livet er skjørt, og det beste man kan gjøre er å nyte de gode stundene mens de varer og heller forebygge med litt blank neglelakk der det trengs.
Til slutt avslutter jeg med noen skildringer av den generelle atmosfæren på et utested ved å vise dere et knippe oversiktsbilder. Husk at det kan bli trangt og vanskelig å orientere seg, både på byen og i hverdagen, men så lenge man ser skiltet med nødutgang eller alltid har et øye på baren, vil alt ordne seg.











