Når man blir to-og-tyve...

I dag fyller jeg tjueto år. To-og-tyve den tyvende. Tjueto år siden jeg ålte meg ut i verden med et altoppslukende grisehyl onsdag 20. september 1989 kl. 11.58. Tjueto år siden pappa så på den feite klumpen på fire kilo og 52 centimeter og sa at...egentlig var jeg ikke så veldig fin. Jeg tror han fort endret mening, da. Tjueto år siden mamma var tjueto (gud hjelpes meg, den biologiske klokka begynner å tikke allerede...) Heldigvis for meg blir hun bare penere med årene, så jeg er alldeles ikke redd for de neste tjueto. Tjueto år siden mormor på femtito kunne juble over at hun nå fikk strikke sokker uten at det ble for kjerringaktig. Tjueto år siden Nina fikk ei tolv år yngre lillesøster som mange etter hvert syns var ganske lik som henne. Tjueto år siden Ola og Trym fikk den storesøstra de ikke hadde noen anelse om at de kom til å treffe noen år senere, og som de dessverre ikke kunne endre på (selv om jeg håper de er glad for akkurat det, da). Tjueto år siden jeg kom inn i en verden som skulle gi meg en fantastisk familie med tørre vitser og store hjerter, herlige venner med store hjerter som går lei av mine tørre vitser og livserfaringer forhåpentligvis har gitt meg et stort hjerte, men sannsynligvis bare tørre vitser.

Hurra for meg som fyller mitt år.

Morgenfrisk(y)

Nå har vi akkurat moret oss i heimen med United - Chelsea på TV, og jeg klarer ikke å riste av meg hvor mye Uniteds keeper David de Gea ligner på Lars Vaular! Enige?

http://kingsize.no

http://independent.co.uk


http://smis.no


http://goalindo.blogspot.com

Det er nesten så jeg forventer å høre et delikat bannebord på bergensk hver gang han gjør noe feil eller at jubler litt rett opp og ned og slår fast at det eneste han vil er å ha det fett. Av og til er det skummelt hvor mye folk ligner på hverandre, men ingen slår likheten mellom skuespillerne Jeffrey Dean Morgan ("Watchmen", "PS, I Love You") og Javier Bardem ("No Country for Old Men")

Jeffrey:

http://askmen.com

Javier:

http://podesmandar.blogspot.com

Hæ?! Er det ikke sykt? Tror jeg tipser Se & Hørs "skilt ved fødselen"-spalte først som sist, altså.

Men tilbake til fotballen - noe det gjerne kan bli litt vel mye av hver søndag (særlig nå som Sebastian har investert i TV2s Premier League-kanaler). Derfor tok jeg meg en veldig jentete pause med en episode av Sex & the City, og da fikk tankene mine bloggføde, vet dere. Det er nemlig noe jeg til stadig tenker på når jeg ser TV-serier og filmer, og det er at ingen adresserer det faktum at man har dårlig ånde om morgenen (eller at syv-åtte timer i drømmeland ødelegger hår og sminke til noe selv Porno-Rocco hadde vegret seg mot å kna på, men det kan vi ta en annen gang. Vet ikke om det er så mange russejenter som hadde dratt av seg den røde buksa for han lenger heller, når jeg tenker meg om. Ikke bare har han funnet ut at det er godt med burger, men mannen har også blitt FrP-er!)

http://vg.no

Men nok avsporing nå; episoden jeg så i dag var nemlig den hvor Steve "plager" Miranda om morgenen når hun egentlig må forte seg opp på jobb. Det jeg tror er at hun egentlig vil ta sats mot badet og tannbørsten, noe jeg selv ville gjort, for hva kan vel være mindre tiltrekkende enn sur morraånde? (ja, jeg må skrive det på larviksk for å oppnå ønsket effekt. "Morgenånde" ser ikke like ekkelt ut) Nei, vet dere hva, det er faktisk ingenting jeg ønsker meg så lite om morgenen som en varm og altoppslukende pust i ansiktet som gjør at huden nærmest etser bort og etterlater en aroma av fordervelse i neseborene resten av dagen. Fysj!

Jeg har derfor laget et lite sammendrag av hendelsen i Sex & the City så dere kan se hva Miranda egentlig tenkte og at jeg dermed muligens kan forhindre at dette skjer med noen andre nyoppvåkne stakkarer der ute.

Hvilken traume! Så budskapet mitt her, subtilt eller ei, er: folkens - puss puss så får du en suss!

Et etterlengtet comeback!

Hei! Etter en trist sommer med lite soling, fire svømmetak i havet og ellers dårlig behandling av kroppens indre organer trengte jeg virkelig å ta meg et par måneders fri fra alt tull og tøys som hører med livet til en ung voksen. Derfor pakket jeg skreppa med en brødskalk og fire gråstein i ekte villmannsånd og skulle egentlig prøve å bo i skauen i ett år, i og med at det tydeligvis gir deg masse god PR . Turen ble imidlertid kortere enn planlagt, da jeg bare kom meg til Birkelunden og ble så skremt av Bjørn og Rein som løp etter meg med tre døde harer i en Kiwi-pose og en flaske Gammeldansk. Jeg skal si dere at Oslo er fylt med en helt unik fauna som er mye mer imponerende å takle på daglig basis enn den du finner i de dypeste daler og skumleste skoger.



Men nå er jeg tilbake, og fant vel ut at den beste terapien er å skrive om traumene i et offentlig forum. Og det vil nok komme flere traumeberetninger fremover, men vi får ta det gradvis utover i combacket, tenker jeg.

Tja, hva har skjedd siden sist da, dere..? Vel, jeg har kjøpt meg en rød kjole...


...og drukket røde drinker og spist rødt kjøtt på BAR Vulkan - som i og for seg hadde veldig fine røde lys (får jeg sponsorpenger nå?)


Jeg har fått et rødt bånd av noen BI-folk som gjorde at jeg følte meg like spesiell som...tja, en BI-student med et rødt bånd...


Jeg har hatt på meg en annen rød kjole...


...som jeg hadde det rasende festlig i


(Ja, det er obligatorisk å kysse på lillebrors kamerater når man møter dem på byen i Oslo)

Og Maria har danset i røde sokker hjemme hos meg



Også har jeg sikkert gjort noen andre røde ting, som f.eks at jeg har stemt på Arbeiderpartiet og hatt besøk av tante Rød, men sistenevnte er så kontroversielt at jeg heller viser et bilde av onkel Blå.


I tillegg har jeg sett en god del på regnet.


Pluss at jeg arrangerte audition for Dansefeber hjemme i stua (eller var det Tangerudbakken..?)




Så har jeg oppdaget at Oslo ikke bare har "se-og-bli-sett"-steder man kan gå ut og danse på, men også "se-og-bli-nærmest-sjokkert-over-at-flesteparten-av-disse-folka-ikke-har-blitt-tvangsdonert-av-myndighetene-til-medisinsk-studie"-steder. Og der kan man ha det gøy, dere! Nesten som puben hjemme i Stavern, jo!




Una kosær sæ!

Så har jeg også tatt bilder av noen amorøse par i festhumør.



http://kjendis.no

Og hvordan står det med kjærligheten her i heimen? Jo, her går det strålende, skal jeg si dere. Jeg fikk til og med en gave av Sebastian i dag.