Påskerapport fra søring i nord

Ja, nå har jeg vært i Tromsø i snart en uke, og føler at jeg har lært byen godt å kjenne. Jeg har da i hvert fall fått med meg de viktigste severdighetene.



(Og det står "tørkler og hatter", ikke "tørkler og baller"; Randi er ikke såå kinky.)

Jeg har alltid vært av den oppfatning at nordlendinger gjerne er varmere og mer imøtekommende enn oss "søringer". Og etter en uke her kan jeg med sikkerhet si at de får meg til å føle meg både tryggere og mer ivaretatt enn hva oslofolk gjør.


Likevel syns jeg litt synd på dem når de har såpass lang vinter at de permanent må spikre opp skilt som dette:


Her er folka snille mot alle, altså! Butikkene er til og med snille mot sine kleptomane kunder, i og med at de advarer dem mot videoovervåkning sånn at de kan få sjansen til å ombestemme seg dersom de ønsker å stjele. Jeg hadde heller funnet større glede av å ikke gi beskjed for så å ta tyvene på fersken med skjult kamera. Det er kanskje ikke lov det heller, når jeg tenker meg om..? Nok et bevis på at jeg ikke er nordlending.


Også liker jeg at de setter opp skilt på dodørene som faktisk gir grei beskjed om hvem som skal tisse hvor.


Men nå syns dere kanskje at det er veldig lite Ida her. Jada, dere skal da få litt om meg også. Dere husker den veldig eksotiske cideren jeg viste i det forrige innlegget? Ja, den klarte jeg ikke å holde meg unna lenge. Hvert fall ikke siden været ble sånn:


Da måtte korken sprettes!


Ååå, hvorfor kan de ikke ha Mack cider med fersken og bringebær sørpå? Dette var jo godsaker! Så da jeg og Sebastian ble bedt med hans tvillingkusiner for å feire bursdagen til deres mor, og Sebastians tante, på Skarven, hvor de attpåtil solgte Mack cider - ja, da var jeg ikke vond å be!



Mmm, god gammeldags tørrfesk. (Og dette liker jeg faktisk; jeg har jo trønderfar!)

Festlighetene fortsatte jo utover kvelden, kan dere skjønne. Så etter tre store glass med fersken- og bringebærcider og en israelsk tjukkas i baren som lurte på hvorfor jeg tok rød cider og ikke gul (altså... Hallo?), dro vi på Burger King (Tromsø har faktisk ikke McDonald's - true fact) og maten ble riktig så festlig den også...



Men til slutt skjønte jeg at dette ble for mye for en ung søring som meg selv, og jeg tok kvelden...




Jeg er med andre ord littegranne engstelig for hva Tromsø by har å tilby meg videre. Kanskje skilpadder som kjæledyr?

Se her ja! Tromsø er en magisk by, dere.

God jul

Tromsø. Nordens Paris. Ja, de har til og med et eget eiffeltårn.


Tromsø er også byen som har veldig eksotisk drikke i dagligvarebutikken...


..også selger de påskeegg i veikanten...


...hvor de også graver ned barna sine så bare smokken synes.


I tillegg er menneskene her veldig hjertevarme og omsorgsfulle.


Tromsø er også byen hvor...

DET SNØR!!! I APRIL!!!

Jess - jeg er i Tromsø. Ettersom min kjære Sebastian er tromsøværing, har vi bestemt oss for å legge påskeferien hit i år. Men akkurat som sist jeg var her, så liker visst ikke tromsøværet meg noe særlig (sist gang var jeg her midt på sommeren - men ingen midnattsol...) Så jeg deler selvsagt min milde snøfrustrasjon på Facebook, og har et par larviksvenner som har bodd nordpå en stund og skal dele sin bedreviterhet med meg med svar som "ja, sånn er det i nord *blunkefjes*" (Ja, dere vet hvem dere er *blunkefjes*)


Anyways, hadde det enda vært så vel at noen nordlendinger hadde vist meg hvordan man fester som en innfødt her i Tromsø, så hadde det kanskje kompensert for været, men det har de enda til gode å gjøre. (Derfor har jeg også til gode å være i besittelse av noen "party hard Tromsø-style"-bilder jeg kan dele med dere her...) Og jeg er ikke ei veldig vanskelig jente å blidgjøre, altså, men føler at byen skylder meg litt moro i og med at jeg forlater vårvarme Oslo for å feire påske her.

Neida, nå skal jeg slutte med all unødvendig klaging. For uansett hvordan jeg virker i denne bloggen, er jeg egentlig ganske positiv, og får si som mamma; vi er ikke her for været, men for folka. Og det skal ikke så mye til før folka overgår været...

Dette innlegget bærer et bittelite preg av nødblogging, men det er fordi jeg er usikker på om jeg har internett etter i dag. Da reiser vi nemlig fra svigerfar i Hamna til sentrum for å leie et eget rom resten av ferien vår. Så dersom det ikke kommer flere innlegg før påskeslutt, så ønsker jeg alle en herrrrrrlig påske!

Århundrets sparetips!

Jeg er langt ifra gjerrig, men når det kommer til å spare noen kronasjer der jeg har mulighet til det, så sier jeg ikke nei. Og særlig dersom det gjelder å formidle en liten klage i ny og ne til store selskaper som har mer enn nok penger og produkter å gi bort til ei lita lurejente som meg selv.... Kanskje vi trenger litt bakgrunnshistorie først.

Som de fleste andre av det kvinnelige kjønn, drasser jeg rundt på fem-seks forskjellige leppeprodukter daglig, og har kanskje femti-seksti halvtomme og uttørkede liggende hjemme også. Dette tærer på, og dersom jeg fremdeles skal være kysseverdig og myk, må jeg pleie leppene med noe annet enn ting som skinner og glitrer og gir farge og andre flotte ting. Derfor har jeg sverget til Lypsyl Extreme en god stund nå. Men uansett hvor godt dette produktet er, skjer samme feil med den hver bidige gang jeg kjøper den:


Ser dere? Det øverste laget av hylsen rundt lypsylen brekker av og fester seg inni korken! Og da får ikke lypsylen noe beskyttelse, og smuldrer opp i store biter. Den ser jo ut som huden til Jackie Stallone!

http://virginmedia.com/

Og når det samme skjer åtte-ti ganger på rad, så tar jeg pennen (tastaturet) fatt og skriver inn til Lilleborg AS, som lager Lypsyl. Godt å kunne bruke skriveevnene sine til noe fornuftig...

Jeg får raskt svar på klagen, og blir bedt om å sende inn selve produktet og produktkoden inn til dem sånn at de kan ta en ordentlig sjekk. Ha! De er sleipe, vet du. Her hadde de fleste tenkt at "nei, dette blir for mye styr, og vi gidder ikke det. Den koster bare 25 kroner uansett". Tror dere at dette stopper meg? Åhåhå, neimen om det gjør! Jeg sender inn, jeg, og få dager etterpå får jeg svar om at de har oppdaget en fabrikkfeil med produktet, og at de nå skal forbedre det. I tillegg får jeg......

Tadaaa! Masse gratis ting! (Ja, greit nok - de slenger oppi tre av den aller billigste varianten og kun én hver av de to andre, men gratis er gratis)

Dette er ikke første gangen jeg gjør dette, skjønner dere, for en sommer for noen år siden sendte jeg (sammen med min like utspekulerte mor) inn klage til Hennig Olsen om en is som angivelig skulle innholde masse karamell, men som selvfølgelig ikke gjorde det. Ok, vi fikk bare et gavekort på iskake tilbake, men igjen - gratis er gratis! Og Sebastian sendte en gang inn klage på en pose potetsticks, hvor omtrent alle var brente, og fikk en hel kasse med potetsticks i posten! Så av og til kan du være maks heldig.

Nå skal ikke jeg oppfordre dere der ute til å bevisst ødelegge ting, eller lyve, for så å skvise penger/gratis ting ut av folk, men dersom det faktisk er noe i veien med et produkt - KLAG! Det lønner seg! Ikke bare får du (mest sannsynlig) god kompensasjon, men firmaet får også vite om feil som de kanskje ikke var klar over tidligere.

Så tusen takk, Lilleborg AS, for at dere var så reale!

All PR er kåt PR

Folk tar seg nær av alt. Spesielt gjelder dette ubetydelige små saker som for et kort øyeblikk tar oppmerksomheten vår bort fra de store (og virkelige) problemene her i verden. Denne ukas eksempel er Rød Ungdom som raser mot Jack & Jones' nye reklamekampanje, da de mener den er kynisk og gjør kvinner til et salgsobjekt.

http://side2.no/
For det første, så mener jeg at Rød Ungdom tar helt feil, i og med at jeg slettes ikke får lyst til å kjøpe denne dama etter å ha sett reklameplakaten. Jeg vet jo at det er lovstridig å kjøpe seg kvinnfolk, pluss at jeg egentlig ikke har så lyst på et uansett. Og for det andre, så er det mektig imponerende at hun klarer å skyve stussen sååå langt oppover. Ser jo ut som ei katte!


Ja, se - Luna klarer det også.

Jeg prøvde vel å være like sexy på et tidspunkt jeg òg...


Anyways... Da tenkte jeg at den personen som påstår slike ting virkelig må ha følt sexpresset på kroppen, og at dette er ei dame som sliter hardt for at mennesker skal klare å se hjernen bak et veldreid ytre.

http://side2.no/

Men anyways igjen; jeg må si at vi er veldig flinke til å glemme mannfolka oppi det hele. Jada, for jeg er enig i at det bør være mulig å selge et produkt uten å bruke kvinnelige bryster og kjønnslepper for å få det til, men jeg ser neimen ikke at noen klager på alle de mannlige hjelpemidlene som reklamebransjen har der ute!

http://reallyrich.com

http://forareasonblog.com

http://2grafik.net

Og vi nordmenn har også bidratt med heite karer i reklamepausene, så vi er ikke stort bedre selv!






Nå er det på nippet til at bloggen min blir småpornografisk, så jeg skal prøve å avstå fra særlig mange flere utfordrende bilder. Poenget mitt er likevel det at hvis det skal være galt å bruke kvinners seksualitet for å selge produkter, så skal da vel mannekroppen gjemmes bort på lik linje? Personlig skjønner jeg ikke det granne av Jack & Jones' nye satsing, men det er vel det som er hele poenget; vis en lettkledd kropp uten noen som helst grunn, skap blest rundt (s)kjeden og få massevis av god PR. En liten genistrek, spør du meg.

Men fra spøk til alvor, så tenkte jeg at jeg selv kunne reklamert for deodorant med dette bildet:


Eller kanskje jeg skal slå til med en kampanje for viktigheten av god munnhygiene.


Eller kanskje jeg bare bør lære meg at jeg av og til skal legge kameraet fra meg.

Full av forretningssans - og noko attåt

Jeg ser alltid etter muligheter å komme meg frem her i verden med minimal innsats, dog med maksimal bruk av sjarm og vittige vitser. Så egentlig er jeg litt som en av "gullungene" på TVNorge, bare uten rike og naive foreldre og et livsmotto som sier at jenter fortjener penger fordi verden ikke hadde klart seg uten oss - og kanskje uten de vittige vitsene også... Dermed tenkte jeg som så at det å invitere Sebastians kolleger fra Gamestop på lørdagsfest var en brilliant idé for å utvide mitt profesjonelle nettverk.

Og gjett om jeg sjarmerte dem i senk!


Jeg trodde at dette skulle bli en nykter aften med sofistikert prat om hvordan man best kan forene bransjene sko og spill, men så.... Ja, så kom jo gjengen fra Larvik også... Og som dere sikkert har skjønt nå, så har ikke de folka der verdens beste innflytelse på meg. Fra det øyeblikket gikk det derfor bare nedover...


Camilla, Benedikte og Maria - djevelens bruder.

Først og fremst skulle jo alle jentene, forståelig nok, posere sammen med nybrune Ida. Jeg kan ikke klandre dem, men det tok opp svært mye av min kveld.



Foto: Camilla Andreassen



Så tvang de meg selvfølgelig til å ta et Laos-bilde med dem...


Og det var ikke bare jentene som var innpåslitne, altså. Washington var også rimelig på'n, kan du si, og skulle hele tida ha meg for seg selv, til tross for at han ikke er av noe businessverdi for meg.

Jeg måtte jo bare spille med...

Danse ville han også! Og det var det absolutt ikke jeg selv som tok initiativet til.

Skjønner han godt, da. Få klarer nemlig å motstå mine moves på dansegulvet - eller hvilket som helst annet gulv (ignorér hvor fælt det kanskje hørtes ut, og hvor mye "ignorér" kunne se ut som "gonoré" ved første øyekast)

Og idet jeg skulle bort til Kristian, som var festens tregeste gjest, og i tillegg har misforstått heeelt hvilket lag han skal heie på...

...så kommer selvfølgelig Benedikte meg i forkjøpet.

Da jeg innså hvor lik hårfarge disse to hadde, så skjønte jeg at Kristian var en lost cause; her hadde Benedikte vunnet allerede. Tenk å ha så masse til felles!

Og som om ikke folka fra Larvik ødela nok for meg, så kom det en engelskmann også!

Andrew (i midten) bidro veldig til å sette meg i skyggen, i og med at de fleste mannfolk skal briljere med sine engelskkunnskaper så fort de har sjansen (særlig på fest) og da var det bye bye, Ida. Andrew toppa også kvelden ved å knuse et glass og skjære seg selv sånn at gutta ble opptatt av å se på blod og plukke glasskår. Takk skal du ha, Englishman.

En av de jeg følte jeg hadde fått noenlunde god connection med var Einar, som er like glad i jul og allsang som meg, så da han stod en smule alene borte ved kjøkkenkroken vår, tok jeg sats og la på sprang den ene meteren fra stua, men...

Foto: Camilla Andreassen
...der var Camilla allerede, gitt. Og legg merke til at Einar holder enda litt mer rundt henne enn meg. Går det an?!

Med andre ord: kvelden gikk ikke helt som planlagt. Jeg er tom for drikke, tom i hodet og generelt tom for ord - og ett glass fattigere. Og ikke har jeg noen fristende jobbtilbud eller forretningsideer å vise til heller. Jaja, jeg har da alltids folka fra Larvik - på godt og vondt resten av livet.