Aldri mer uoppfordret leg

Så kom snøen igjen da, dere, og min formløse kåpe er definitivt fast inventar i gangen igjen. Uansett, vi må tenke fremover, og jeg tenker først og fremst på hyggelig og dannet sammenkomst hjemme hos oss på Carl Berner nå på lørdag. Og siden jeg er så heldig å jobbe på et kjøpesenter med vinmonopol, kunne jeg gå til innkjøp av forsyninger før jeg skulle selge sko noen timer. Og ettersom jeg har erfaring med å blitt spurt om barnebillett på bussen, viser jeg selvsagt legitimasjon uoppfordret, og får dermed denne:


Og da ble jeg jo bare

...men så fikk jeg tenkt meg om, og egentlig er jo dette med "vis uoppfordret leg og få en kjærlighet" mistenkelig likt opplegget med å få en ring eller en sprettball eller et lykketroll hos tannlegen som barn. Som et lite klapp på hodet og "nå var du flink, lille venn. Kos deg med vodkaen din, du". Så da ble den voksne delen av meg sånn:

...men jeg følte meg fremdeles litt sånn likevel:

...for kjærlighet fikk jeg jo! (Og drikke *kremt*)

Så gikk dagen og jeg solgte sko og alle andre ting det er meninga at jeg skal gjøre når jeg er på jobb (jada, jeg gjør jobben min, alle som kan ha en innflytelse på videre karriere), men gikk hele kvelden og tenkte på denne kjærligheten. Også kommer jeg endelig hjem, ser ferdig Paradise (da er det fint lite annet i verden som eksisterer, nemlig) og drar frem herligheten/kjærligheten. Det gikk selvfølgelig knirkefritt.





Uansett, så åpnet jeg den og ble litt sånn igjen

...for den var jo grønn!


Og jeg må ha rød. Samme om det er kjærligheter, seigmenn eller tamponger - jeg skal ha den røde. Men til syvende og sist burde jeg jo egentlig ikke spise mer sukker likevel, for snart blir jeg sånn:

http://dagbladet.no/

Så i morra skal jeg løpe på mølla og ta selvbruning. Fakta.

Litt for sen helgerapport

Det er en solrik dag sent i mars, og jeg er på vei til jobb. Humøret stiger i takt med temperaturen, skinnjakka har endelig overtatt plassen til den formløse vinterkåpa på knaggen og to narkomane står på busstoppet tvers over gata og dealer noe godt til kvelden. Jeg tripper bortover fortuaet i sikk-sakk for å unngå halvveis smeltet hundebæsj hver tredje meter og merker at jeg egentlig burde hatt skjerf på likevel. Og hansker. Og sokker i skoene. Og bukse. (Neida, det hadde jeg på) Greia er at jeg alltid tror at våren har kommet før den faktisk har det, og her jeg sitter med ruskete stemme henger jeg offisielt min formløse kåpe tilbake på knaggen.

Men vår eller ei, livet går sin vante gang, og særlig i helgene. Vanligvis deler jeg jo alle mine helgesprell med dere i kjent Paradise-stil, men nå for tida finnes det faktisk ikke fine bilder av meg å dele. Og jeg kan ikke bare ha god selvironi og vise dere bilder hvor jeg ser ut som en oppblåst kveite på kroken heller... Eller?

Nei... Kommer det flere sånne bilder nå, så er det ingen ekle mannfolk med altfor små skjorter som noengang vil prøve seg på meg på byen igjen. Dét vil vi ikke ha noe av.

Jeg har fått forespørsler om å legge ut bildene fra sist lørdag på facebook, men dessverre jenter - det blir massivt untag-hysteri dersom jeg gjør det. Forbered dere på kveldens eneste godkjente bilde:

Ingen upskirts, ingen har fyllesveis, de røde kinnene er foreløpig bare sjarmerende og smilene lider ikke av "for-mange-drinker"-syndromet. Dette var tidlig på kvelden.

Vi fikk tid til å rekrutere nye medlemmer til Laos-gjengen vår...

...som har blitt en gjenganger på fest.





(Meget internt og meget skittent, så jeg trenger CV og referanser dersom du ønsker å bli invitert med på moroa)

Apropos skittent: et par besøk på toalettet er uunngåelig på vors, og vi merket raskt at vi var i en gutteleilighet...



Ja - jeg tar bilder på andre menneskers bad. Inviterer dere meg inn, så inviterer dere mobilkameraet mitt også. Og seriøst, folkens - dette er på Frogner! Og dere skulle få gjester! Koselig selskap, men ikke fullt så koselig å tisse. Ble nesten fyllesjuk før jeg begynte å drikke, jo.

Etter et par-tre brekninger dro gjenget och jag på La Belle (hvor ellers..? Jeg håpet på å møte Johaug. Hun har sikkert vunnet noe nytt siden VM?)

Foto: en hyggelig kar på dansegulvet som fikk streng beskjed av undertegnede om å ikke stjele kameraet som jeg fikk til jul av mamma og pappa!

Så er det tid for å leke "Hvor er Willy?" Eller i La Belles tilfelle - hvor er Paradise-deltakerne?

Det er sikkert et par-tre av dem i mengden her.

Så lønner det seg å ha venner som får oss inn på VIP-avdelingen (som har et klissete gulv som ikke engang McDonald's kan slå) og i nærvær av noen som har et bord som dette, og som i tillegg er glade i å dele med søte jenter fra Larvik.

Smart drikketips for blakke studenter, dette.

Også trodde jeg at Michael Jackson hadde stått opp fra de døde...

...men det var bare DJ'en.

Resten av bildene sensurerer jeg fordi jeg ønsker å bevare de vennene jeg har.

Kos dere i "varmen", drikk med måte og unngå hundebæsj til vi blogges igjen.

Blodige tær og fremmede bekjente i kebabkø

Hva skulle jeg vel ikke gitt for et godt sovehjerte? Klokka nærmer seg halv seks på morgenen, og jeg kunne ikke vært mer våken! Ti centimeter ved siden av meg har jeg en kjæreste som ser sånn ut:

...og jeg er dødsmisunnelig. (Ja, jeg vet at vi har et veldig lekkert sengetøy og at det kanskje er frekt å ta bilder av folk som sover, men når man ser så bra ut sovende som det Sebbe gjør, så føler jeg at det går greit)

Egentlig burde jeg jo ha sovnet for lenge siden, i og med at jeg har stått på som en slave på kjøkkenet de siste tre dagene for å lage tapas til mine skoglade kolleger på Bianco.





Hvilken fantastisk gjeng med jenter!

Og jeg hadde ikke sett noe verre ut sovende enn Sebbe, altså, bare så dere har det klart for dere. Her snakker vi Sleeping Beauty - always have been...




...and always will be




Jeg hadde også en hel haug av geléshots, men glemte å ta bilde av dem før jeg slurpet alle i meg...

Men ja, jeg tenkte jo som så at når jeg først var så våken, hadde det vært godt med en nattlig luftetur - og enda litt mer spising, så derfor tok jeg på et nytt lag med mascara (nei, jeg går ikke ute uten sminke, og det skal verden bare være glad for!) og gikk opp til Carl Berner-krysset og Favorit(t) kebab, hvor jeg har vært så mange netter før.

Egentlig var det veldig vondt å gå, for mot slutten av min tapasspisende, quizspørrende og geléshotslurpende personalfest, klarte jeg å sparke beinet inn i en dørkarm og bli seende sånn ut:

Beklager om jeg forårsaker noen søndagslige sure oppstøt nå. Hadde jeg vært totalt edru og uthvilt hadde jeg aldri publisert dette bildet, men nå føler jeg at det trengs for å utdype situasjonens alvor...

(Egentlig er det veldig ironisk at jeg klarte å skade min venstre lilletå på denne måten, i og med at jeg skadet den høyre bare en knapp måned etter at vi flytta inn i leiligheten her på akkurat samme måte. Da var kuttet imidlertid ganske mye dypere og jeg burde seriøst ha dratt til legevakta, men istedet har jeg nå, to og et halvt år senere, en svært så misfostra høyre lilletå som 90 % av norske kvinner ville sett på som abortårsak dersom de hadde oppdaget den på ultralyd.)

Men nok om blødende lilletær - det var min nattlige luftetur som egentlig var temaet. Jeg kommer meg opp på Favorit(t) - som tydeligvis ikke klarer å bestemme seg for om de vil ha én eller to t'er i navnet sitt - og der står det som vanlig en del fulle og tragiske mennesker. Som regel er jeg en av dem, men i natt følte jeg at jeg klarte meg sånn noenlunde greit helt til en av de ventende gjestene begynner å snakke til meg. "Hei, er det ikke du som jobber på Bianco på Storosenteret?" "Ehm... Jo, kjenner jeg deg..?" "Ja, jeg husker at du var her en gang tidligere og tok bilder og var ganske full..." HERREGUD!!! Det var jo han ene kebabmannen fra dette innlegget:

Altså (og beklager at jeg viser deg med bilde igjen, mister kebabkømann), hvordan er det mulig å huske ei jente du møtte i matkø og vekslet noen snøvlete ord med for et halvt år siden?! Da hadde jeg i tillegg en annen frisyre, så jeg skjønner ikke hvordan det går an å huske meg etter et så kort møte. Var jeg virkelig så minneverdig? Og ved siden av meg på andre siden står det en middelaldrende polsk mann uten hår og tenner som råkliner med dama si som er iført en utvaska militærbukse og altfor trang hettegenser. Derfor tok jeg med min 190 grams cheeseburger og gikk relativt fort hjem fra dette gatekjøkkenhelvetet.

Men nå merker jeg faktisk at denne bloggingen blir såpass uinteressant at den heldigvis gjør meg trøtt, så jeg avslutter for denne gang. Håper alle får en knallfin søndag uten pinlige møter med fremmede/kjente kebabmenn og ødelagte lilletær. Tjohei!

Søppel-tv, bortskjemte drittvoksne og gærne kjerringer på bussen

Åhåhåå! Jeg elsker søppel-tv, og er ikke redd for å innrømme det. Det er verre med alle dere andre som snakker dritt om eksempelvis Paradise Hotel (ettersom det er hyperaktuelt), men allikevel kjenner til alles navn og vet hvem som har klint med hvem og hvorfor hun ene er sur på han andre. Dét er (for å være mest mulig Paradise-ish) "sykt kleint liksom".

Det eneste jeg derimot aldri har fulgt med på er Big Brother, for det å se på folk som sitter i en tungt nedrøyka stue og fiser og tar jevnlige runkepauser - der går grensa for meg også. Det er nemlig tre ting jeg er stolt av her i livet og det er at jeg aldri har tatt en røyk, aldri har lagt ut bilde av meg selv på deiligst.no, selv da det var på sitt mest populære på ungdomsskolen, og at jeg aldri har fulgt med på Big Brother. Og nei: Paradise Hotel og Big Brother ligner ikke på hverandre i det hele tatt, bare så det er sagt. Google it!

Uansett, dette programmet må jo være rett opp min gate (kanskje ikke like heldig uttrykk når oversatt til norsk, men det får duge)! Sneak-peak'en virker hvert fall svært lovende, og jeg tror det blir et program som vekker frem de følelsene jeg setter størst pris på når jeg ser på tv: provokasjon og latter. Dette virker derimot som en særdeles dårlig kontaktannonse for de to mannfolka på 25 og 23 år, som fremdeles bor hjemme hos foreldrene, vel å merke uten jobb, med en mentalitet som "det er deres hus, jeg skal bare arve det en dag". Hahaha, I love it!

http://kjendis.no/
Kjekk norsk ungdom!

Jeg regner med at dette er mennesker som kanskje kan dra nytte av artikler som denne, hvor man får tips om å unngå å skylle ned bleier og truser i do. Alltid kjekt å få et par tips dersom man en dag skal etablere seg på egen hånd.

Og hvis det nå viser seg at det ikke går så bra med disse unge og lovende, kan de alltids ta over rollen som frekk og rasistisk ekshibisjonist på bussen fra Carl Berner.

Ja, dette er faktisk filmet på Carl Berner; du kan se vårt stolte landemerke, CB Bingo, på hjørnet litt uti videoen. Det er her Oslos stolthet oppholder seg.

Dancing and drinking and partying on my own

Jeg syns det er godt å være i et forhold hvor man kjenner sine roller. Slik har det vært i fem og et halvt år nå, og jeg føler at jeg alltid har vært trygg på hvor vi står i forhold til hverandre. For vår del er det jeg som har tatt denne rollen:



...mens Sebastian gjerne har vært mer sånn:


Og jeg mener for all del at det er godt at én av partene tar ansvar for hus og hjem i helgene og ringer for å sørge for at den andre ikke blir værende i kebabkø hele natta fordi hun får seg så gode venner der...


Men denne helga er det annerledes... Plutselig var det jeg som satt hjemme uten vodka battery og jenter i pene kjoler og kebabmenn, mens Sebastian er på fest og slår ut med hårtustene. Hva skulle jeg gjøre?! Dette er jeg ikke vant til... Jeg tenkte at jeg hadde noen få valg; jeg kunne legge meg på sofaen og bli tjukk(ere) på ny og sprøere Crispo...



...eller så kunne jeg uttrykke min sjalusi og frustrasjon via SMS til Sebbe sånn at han virkelig skulle få en fin kveld...


...eller så kunne jeg bare late som om det var en hvilken som helst partyhelg, bare at jeg var ridin' solo!



Dette var en strålende idé, og festen var i gang!




Også vet dere hvordan det er med sånne shots; det blir gradvis bedre.










Til slutt drakk jeg bare som en katt.



Og etter hvert blir jeg dristig nok til å vise frem min nye jumpsuit som er veldig utringet på feil side.

(Jada, dette er bare for å vise meg frem)

Så måtte jeg, tradisjonen tro, ta festen over til kjøkkenet...

...men jeg var ikke så keen på å ha seriøse sladdersamtaler med meg selv, for jeg syns ikke noe av det jeg selv sa var særlig interessant.

Så jeg flytta festen til badet isteden...

...hvor jeg tok obligatoriske, og ikke minst knallsexy bilder av meg selv...


...og stjal sminke av...ja, vel...meg selv


Så ser jeg jo at Facebook står logget på, og da må jeg selvsagt facerape den personen som har glemt å logge ut - som i dette tilfellet var jeg selv, men det må likevel gjøres.




Ja, det var like morsomt som det ser ut. Hahaha, snakk om å bli drita/dritt/driti ut!

Så logget jeg meg inn på Spotify og presset go'stemninga ytterligere fem hakk opp.



...og danset hele natta






Jeg tror jaggu meg jeg skal tvinge Sebastian på fest flere helger så jeg får feste med meg selv - den beste daten i verden!

Og dersom noen blir bekymra for meg og min helse nå, så kan jeg berolige dere med at jeg selvfølgelig ikke er så patetisk at jeg sitter hjemme og drikker alene på denne måten. Jeg er jo, som kjent, all talk and no action. Men alt det andre har jeg gjort.