Ei seriøs VM-floke...

Det er sinnsyke VM-tilstander i hovedstaden. Og da mener jeg ikke bare folk som spenner unødvendige lange pinner på beina og går på dem på snøen eller hopper med dem i store bakker. Neida, det virker som om folk i Oslo bruker dette vintersportmesterskapet som et påskudd til å arrangere sine egne. Og i går kveld ble jeg den store vinneren. Eller kanskje det var taperen..?



Først og fremst arrangerte vi jentene vårt eget private mesterskap i å synge og danse som våre gamle 90-tallshelter. Gårsdagen var en knallgod åpning, som resultat av virkelig hardtrening sist lørdag (da jeg arrangerte ellevill jentefest), og jeg føler at jeg viste meg fra en veldig konkurranseinnstilt og medaljesulten side begge kveldene (for ikke å nevne vakker!)

"Everybooodyyy, rock your boooodyyyy" (Sorry at jeg drar deg inn i dette, Therese...)


Ja, dette var altså ved VM-oppladningen sist helg - hvor, i mitt tilfelle, V'en stod for vodka... Et fanget øyeblikk, og virkelig verdt sølvmedaljen.

Gullet i generell festlighet glapp imidlertid fra meg, da en verdig konkurrent viste seg å være i en klasse for seg selv både denne helgen og sist helg.





Er det noe rart i jeg ble utkonkurrert..?

Vinterlekene fortsatte da vi, helt uten T-banekaos, beveget oss ut på Latter (kanskje det er derfor jeg er så støl i magemusklene i dag...) Jeg fikk min første gullmedalje i grenen "den med dårligst lås på veska si mister alle kort og husnøkler i inngangskø". Og gull er gull, tenker dere sikkert, men jeg skulle faktisk vært denne medaljen foruten. Heldigvis kom det noen svært hyggelige karer bak oss som hadde funnet kortene mine (og kanskje rappa med seg husnøklene da de skjønte hvilken fabelaktig jente jeg var..?) og gav dem til meg. Snakk om å vinne gull i ålreithet! Likevel brukte en av dem dette funnet som en grunn til å klemme på meg hele kvelden, så det var reine kykkeli-klemmetid...


Mange Latter-milde folk.

Og i denne massive folkemengden (ja, det hoper seg opp med VM-tilskuere, vet dere) opplevde jeg å vinne gull i lykkelige tilfeldigheter. Tror dere ikke jeg møtte to veldig gode venner av min militærbror Ola sånn helt plutselig??

Etter dette klarte jeg - utrolig nok - å vinne gull i å sende fylle-SMS på en veldig ordentlig måte til min kjære bror for å fortelle om den gode stemninga. Skulle bare ønske jeg hadde klart å ta vare på fylleblikket like godt som fylle-SMS'en.

Møtte også to gode kamerater fra barne- og ungdomsskoletida, men de bildene legger jeg ikke ut i frykt for at noen av våre gamle lærere titter innom og bestemmer seg for å slutte i yrket ved synet av at såpass pliktoppfyllende elever kun har beholdt siste del av det ordet som voksne... Legger heller ut et bilde av klassen min fra første skoledag på barneskolen og forsikrer herved alle om at vi fremdeles er så søte...


Så fikk jeg og venninnene mine gull i lagsport ved at vi sammen crasha bursdagsfesten til Carl Otto, som fant sted i øverste etasje på Latter. Ikke hadde vi med bursdaggave, men vi drakk mer enn gjerne opp bursdagchampagnen!

Bursdagsbarnet til høyre. Gratulerer så mye og takk for drikke vi absolutt ikke trengte eller burde få...

Noen av mesterskapsgrenene burde jeg strengt tatt ikke legge for mye ut om, og skal kun nevne svært kort, som alle musikkprisene under "Spellemann" som har for lav kommersiell verdi til å deles ut i det TV-sendte programmet:

Gull for festens minst likte person var han som gikk rundt og la isbiter nedi klærne til alle gjestene - meg inkludert. (Vet ikke om jeg trenger å nevne at jeg brukte hans lommetørkle til å tørke av meg drikke som han i forkant hadde sølt på meg, og at dette provoserte frem de to isbitene nedover ryggraden...)

Gull for kveldens Bromance var de to kameratene på 20 som jeg fikk til å kysse hverandre utenfor Latter sånn i halv tre-tida på natta. Tok dessverre ikke bilde av det, men det så litt sånn ut:

http://southafrica.to
Glasuren på kaka var at en tredje kamerat hvisket meg i øret at det var han med pelsjakka som var best til å kysse...

Gull for kveldens "nei, nå er det på tide å dra hjem"-øyeblikk kom da vi stod i første etasje og det plutselig kom deisende ned en hel øl som gav meg og to andre en real alkoholisert dusj.

Gull for kveldens mest tragiske, både i kombinert og klassisk, gikk til herremannen som stod på en overfylt nattbuss og hevet øyenbrynene og lagde trutemunn til meg for å hinte til nattlig moro.

Nei, jeg tror vi skal la Bjørgen og Northug & co fortsette med sitt mesterskap, så tar jeg det rolig på medaljefronten kommende uke.

Stella gjør ting hun ikke kan

Det er godt å se at Norge er konsekvent som nasjon. I landet hvor vi kaller Sandra Lyng Haugen og Ravi for artister og hevder at "Torsdag kveld fra Nydalen" er et humorprogram, overrasker det meg ikke at vi holder oss til den linja og nok en gang heier frem folk som ikke kan jobben sin. Men så kommer det noe som faktisk overrasker meg, og det er at den aktuelle personen selv mener det samme! Ja, jeg snakker om Stella Mwangi (og ettersom dette er MGP-relatert, og at jeg i det hele tatt bruker forkortelsen MGP, kan jeg vel nå kalle meg en rosahomoblogger som synger Cher i dusjen). Denne lille frøkna i rød playsuit med hale går nemlig ut og sier seg enig i at hun er dårlig!

Altså - hvafornoe?! Nå blir jeg veldig forvirra, ettersom både provokasjon og lettelse er å finne i følelsesregisteret for øyeblikket. Den patriotiske nordmannen i meg roper ut "øy! Du vet selv at du ikke kan synge, og derfor melder du deg på Grand Prix for å representere oss? Hm..." Samtidig er det en lettelse å vite at det hersket en kollektiv forståelse blant allmennheten om at den bittersøte seieren til felerusseren og det påfølgende Rybak-tillegget på lisensregninga ikke trenger å bli gjentatt såpass snart. Nettopp av den grunn unngikk vi derfor å stemme på noen som faktisk kan det de gjør der oppe, som f.eks. Jan Teigen og Ole Ivars. Likevel tror jeg at dette er en grov overvurdering av mine landsmenn, og jeg må nok innrømme, uansett hvor vondt det gjør, at vi nordmenn stemte fordi vi likte denne ganske intetsigende coverversjonen av "Waka waka". Men nå har jeg ikke tid til å skrive mer - jeg må henge i hvis jeg skal lære meg teksten og dansen innen 14. mai.


Skulle gitt deg litt drahjelp på scenen jeg, Stella. (Og slutt å gi meg så uendelig med skryt for mine paint-skills. Det blir overveldende i lengden.)

En hjertelig mandag

Åhh, for en fantastisk dag, dere!! I dag tidlig våknet jeg av at Sebastian satte seg på sengekanten med gitaren og sang "My heart is yours" akkompagnert av Didrik Solli Tangen selv, mens Eyvind Hellstrøm stod klar med en vidunderlig Eggs Benedict-sandwich skjært ut som et hjerte på en seng av roseblader og to stykk flybilletter til Paris. Så fløy det en hvit due inn soveromsvinduet med en liten svart fløyelseske festet til beina, og det viste seg å være et par nydelige diamantøredobber som Sebastian helt sikkert har blakket seg såpass på at vi er i gjeld de neste atten årene og må se oss nødt til å melde oss på Luksusfellen for å ikke sove på og/eller spise pappesker. Men økonomiske problemer var ikke i fokus lenge, for plutselig dalte det ned et helikopter fra himmelen og landa på takterassen. Vi satte oss inni med jordbær og champagne og den hvite dua på skuldra, og idet vi flyr over Oslofjorden ser jeg at min fantastiske kjæreste har fått noen til å borre ut "Ida - mitt hjerte synger for deg" i isen. Omsider landet vi på operataket hvor hele Kringkastingsorkesteret, og Didrik Solli Tangen igjen, fremførte...ja, dere vet..."My heart is yours". Jeg svever på skyer!!

...også våknet jeg. Neida, men joda; det har vært en helt normal mandag med koking av gulrøtter og tv-titting. Og godt er det! Hverdagsromantikken er så mye viktigere enn en, etter hvert, overfladisk feiring drevet av kjøpepress og søte bamser og røde roser som koster tre ganger så mye denne ene dagen. Selvfølgelig hadde det vært koselig å gjøre noe spesielt for å feire kjærleikens dag, men hvorfor ikke feire dette en hvilken som helst annen dag? Kjærlighet skal fylle hverdagen, og ikke høre til sjeldenhetene, vet dere.

http://greetings.ca
En smule husmorporno...

...og et hint av hverdagsporno.

Fravær grunnet tønsbergtøser og Olav Thons sangstemme

Ingen blogging på over en uke!! Men kanskje det er det som er nøkkelen til å drive en god blogg; få leserne dine til å savne deg så de skjønner hvor godt de faktisk har det og begynner å sende deg gratis klær og alkohol i posten. (Hint hint)

Ok, hva har skjedd siden sist..? Jo! Jeg var i Tønsberg for å oppleve hvilket uteliv byen med slottet oppå fjellet som heter Slottsfjellet hadde å tilby. Og gjett om det var masse koselige, og ikke minst pene, jenter der!




Nei, men fra spøk til alvor(lig spøk), så ble jeg lettere sjokkert over kvinnetilbudet som Tønsberg serverte sist lørdagskveld (bare for å sikre meg mot generalisering, for jeg skal ikke si for sikkert at det er sånn hver lørdag, selv om jeg tror det). Jeg var absolutt ikke på leting etter ei å ta med hjem, altså, og tenkte vel egentlig ikke at jeg var noe som helst lesbisk, men etter sist lørdag ble jeg enda litt mindre lesbisk og syns synd på mannfolka som var ute etter noe mer enn:

http://backseatcuddler.com


http://thehollywoodgossip.com


http://therealstevegray.com
...men mannfolk på byen er kanskje ikke ute etter mer enn det, så in that case: dra til Tønsberg, karer!

Også har jeg hørt Jon Almaas spille trekkspill og ramse opp alle 124 butikkene på Storo storsenter.


Også har jeg hørt Olav Thon synge siste verset av en norsk vise som jeg ikke husker navnet på, men som vi kaller "mellom bakkar og berg ut med havet".


Alt dette med Jon og Thon høres kanskje ekstraordinært ut, og tro meg: det var det, men alle spilloppmakeriene har sin forklaring i at det var klart for Storo storsenters offisielle oppussingsball i Lillestrøm! Alle ansatte tok på seg finstasen, plasserte rumpene i et dusin store turbusser og feiret oss selv på Thon Arena Hotell. Og gjett om det var mange ballsmekre mennesker der!




Festen måtte ende brått klokka to, da ca halvannen time hadde blitt kastet bort i garderobekø hvor jeg fikk meg ca to (kanskje ti) senterkollegauvenner ved å rope ut at det var min tur når de selv prøvde å snike. Og ja - det var min tur!

Men det var en utmerket kveld alt i alt!

Sebastian og et par andre Gamestop-karer med sjølvaste sjefen.


Nydelige Biancomennesker!

Og ballets dronning.......?
Tadaaaa:

(Neida, det ble ei fra McDonald's. Transfett og frityrolje er kanskje gode skjønnhetsprodukter likevel..?)

Nå skal jeg prøve å skjerpe meg på bloggfronten og glede/plage - alt ettersom - med min unødvendige kritikk og meningsløse meninger.

Fornemmelse for jobb

Å herregud, jeg har funnet drømmeyrket! Farvel, samlivsspaltist i Dagbladet FREDAG og halloooooooo......(trommevirvel) spåkone Ida! Seriøst, hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før? Mulig det er mine manglende clairvoyanske evner og spede kompetanse for å lese tarotkort som har vært årsakene til at jeg ikke har vurdert denne karrierestien tidligere, men i dag fikk jeg en åpenbaring. Pappa hadde kjøpt Se & Hør til ære for meg (lurer på hva slags journalist han tror jeg drømmer om å bli..?) og så kom jeg plutselig over denne dobbeltsida:



Joda, de fleste av dem har trolske og sigøyneraktige navn, som gjør at den vanlige mannen i gata virkelig får lyst til å slå på tråden og spørre dem om kjærlighet og økonomi og om de plagsomme hemoroidene snart forsvinner. Men det jeg virkelig forstod i dag, er at de klarsyntes forutanelser er dyrkjøpte råd...

!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
De folka her må jo være smellrike! For en fantastisk jobb! Tenk å sitte hjemme og lakke tåneglene dine mens du halvveis snakker vrøvl med tjukke Glenda som ønsker seg et mannebein på fredagskvelden og samtidig ser med ett øye på reprise av "Slankekrigen" på TVNorge.

Jeg slenger meg på, vet dere.

Ring Madame Borghild-Francesca NÅ. Med sin lange erfaring innen troverdig pisspreik kan hun enkelt stjele penger ut av lommene dine mens du hulker og snørrer over bruddet med mannen som viste seg å ha et forhold til både mora og søstra og katta di. Kun 849,- sekundet, med 500,- i tillegg mellom kl 06.00-03.00. Minimun tre timer per samtale.