Jeg har fått meg en sjelevenn!

Jeg har alltid slitt med følelsen av at ingen forstår meg helt. Joda, jeg har gode venner, en flott kjæreste og en strålende familie jeg kan støtte meg til, men likevel har jeg alltid følt meg ganske så alene i verden - helt frem til i dag! I dag kan jeg virkelig rope ut fra takterassen at jeg har funnet en som ser den virkelige meg, og som forstår meg bedre enn noen jeg har møtt tidligere. Og alt startet med en enkel kommentar til dette innlegget:

"Fy søren for en sær taper du er som sitter der og klager over hvor dårlige enkelte er. Er du klar hvilket form for syn vi får av deg? Kanskje jeg skulle laget en blogg, og så lagt ut et bilde av deg, skrive ned alle mine dårlige tanker om deg? Hmm skal vi se... Hei vil du komme hjem til meg og høre på alle tingene jeg har å klage over, og så kan vi kle på små barbi-prinsesser og stelle håret? Uuuuu- det blir sååååå kuuuult. Seeyou bimbooo"

Hvor har du vært hele mitt liv, Ola Martin Martinsen?? Ikke bare deler vi samme unike form for humor, men tenk at et annet menneske - en fremmed - klarer å lese meg som en åpen bok slik du gjør! Vet dere hva jeg gjorde i går kveld, for eksempel? Jeg lekte med Barbie og stelte håret mitt!! (Men bare så du vet det, så skrives Barbie med stor B og en e på slutten altså, Ola. Akkurat der ser jeg forbedringspotensiale dersom vi skal bli BFFs...) Jeg sender deg snart en invitasjon sånn at vi kan sitte sammen og kritisere reklamefilmer, MGP-artister eller Paradise Hotel-deltakere. Virker som om det er noe du selv kunne mestret relativt fort...

Men sånn helt på ordentlig, setter jeg pris på at folk sier det de mener, og jeg må si det var forfriskende blant alle "haha"-utbruddene og lovord om at jeg er så morsom. Takk for at du brakte meg ned på bakken igjen.

Og bare sånn for å vise hvor ydmyk jeg er, og for at dere skal se at jeg heller ikke er feilfri, skal jeg nå legge ved et ikke-fullt-så-pent bilde av meg selv:

Hm... Nja...


Kanskje ikke det jeg så etter...


Nei nei, man tager hvad man haver. Nå skal jeg fortsette å leke med Barbie og stelle håret og generelt pleie min bimboliciousness. Nuss nuss!

Et hjem for oss - et hjem for avdankede skuespillere

Dette har du gått glipp av på Hotel Cæsar - serien som tydeligvis er skrevet av dyslektikere.






Seriøst, hva gjør Karl Reverud på hotellet?

Hvorfor satte jeg meg ned og brukte en verdifull halvtime på dette, spør dere. Vel, midt oppi all galskapen og avdankede 90-tallskuespillere, var det en liten juvel som skinte:


Min gode venninne Lone Lohne! Joda, vi er venner, det er ikke noe jeg bare sier...



Og jeg har ikke bare én Cæsar-venn; Maria var jo også innom i sin tid og spilte rollen som bitchy ballgjest:

Hm... Nei.


Eh... Nei, altså, dette er heller ikke riktig...


Der ja! Bitchy McBitch.

Så dere kan tro jeg lever et jetsetliv her i hovedstaden med såpass profilerte skuespillervenninner. Joda... Jeg fikk tross alt gryterett til halv pris på Bunnpris denne uka.

Å vente i spenning...

Det er alltid så moro når ting skal annonseres offentlig. Selv om vi ikke helt vet hva det er snakk om, er det spennende og selv tar jeg meg i å bli engasjert. Ta for eksempel Oprah Winfreys lille hemmelighet; hun annonserte på showet sitt for noen dager siden at hun skulle avsløre en stor hemmelighet (jeg leste om dette på internett, og stresser meg ikke gjennom "SurfTheChannel" for å se oppdaterte episoder av Oprah fra USA, bare så det er klart). Og tadaaaa:

http://vg.no/
Hemmeligheten er at hun har en halvsøster som hun ikke visste om før nå nylig. Og jeg må si at spenningen forsvant rimelig kjapt. Det var mye morsommere å ikke vite hva hemmeligheten var, for da kunne det være hva som helst. For eksempel at hun egentlig er Tupac og har levd i skjul siden 1996... At hun hadde et forhold til president Obama, men at det viser seg at hun egentlig er hans mor... Ja, generelt sånne ting da.

Så leste jeg forrige uke at politiet i Oslo hadde utløst full drapsalarm, og at de skulle innkalle til pressekonferanse senere den dagen. Mer fikk vi altså ikke vite før pressekonferansen. Åå, det var spennende, det! Tankene mine løp løpsk, og jeg forestilte meg at det kanskje var snakk om en Paradise Hotel-deltaker som ble kvalt av egne pupper/muskler i søvne/på dansegulvet på La Belle eller noe sånt. Skikkelig juicy greier! Men så kom pressekonferansen, og det viste seg at det var snakk om Freddy på 56 år. Nå hører vi ingenting om Freddy. Stakkars Freddy.

http://tv2nyhetene.no/

Også ble de mest populære barnenavnene for 2010 lagt ut i dag. Det er egentlig ikke så spennende å fundere på, for navnet mitt er alltid blant topp ti - selvfølgelig.

http://aftenposten.no/
Noe som er litt interessant er dette:



Men den store annonseringen i dag er selvsagt Oscar-nominasjonene. Littegranne kjedelig at det stort sett dreier seg om filmer som de trege norske kinoene enten ikke har vist enda, eller ikke ser på som gode nok til å ta inn i det hele tatt. Jeg har sett Black Swan og Inception da, så da heier jeg på de. Og ellers mener jeg at Titanic ikke fikk på langt nær så mange statuetter som nødvendig (herregud, elleve stykker... Hvor ble det av resten?), så vi kan gjerne ta den med i betraktning igjen. Vi kan godt stjele de fem prisene som "Hjortejegeren" fikk i sin tid (blææ!) og gi til Kate Winslet personlig, bare fordi hun er så fantastisk. (Selvfølgelig satser jeg på at Kate er smart nok til å saumfare internasjonale blogger for å lese skryt om seg selv, og at jeg snart mottar en personlig hilsen)

En smule på kanten, kanskje, men pytt sann! Vi er da et relativt frisinnet samfunn i dag.

Likevel finnes det noe som er enda mer spennende når man faktisk får vite om det, og det er Oscar-utdelingens motpol - Razzie Awards. Her får skuespillere og regissører som har bidratt med fjorårets dårligste prestasjoner sin hyllest, og de nominerte er offentliggjort. Dette må jo være drømmejobben; bruke et år på å se ræva filmer for deretter å plukke ut de mest illeluktende bæsjene fra en hel haug av møkk! Altså - hvor søker jeg??

Poenget med dette er selvfølgelig å gjøre narr av folk, og det er nok ingen profesjonelle skuespillere eller regissører som ønsker å ende opp med en Razzie på peishylla. Men så er det likevel noen som takler det med glans, og da kan man nesten ikke bli snurt for at de ikke blir fornærma...


Well, if you can't laugh at yourself...

Og helt til sist er det ting man aldri trenger å vite...

Jeg er et personeske

Jeg skjønner ikke vitsen med å ta Omega 3. Ikke nok med at de setter seg fast i det røret de skal gjennom på vei ned i systemet, men i flere timer etter at du har tatt en kapsel, produseres det små fislete raper som gir en salig ettersmak av råtten fisk i munnen. Litt for mye informasjon der, kanskje, og at det faller under samme kategori som når alle gravide damer på facebook som forteller at de har bekkenløsning og tarmslyng eller hva søren de får. Så da slutter jeg. Var bare viktig å få det ut.

Av og til skulle jeg ønske jeg var kjendis. Jo, for pengenes skyld også, men først og fremst det at jeg hadde fått sagt mitt til et større publikum. Hvem vet - kanskje min lille Omega 3-ytring hadde havnet i Se og Hørs "hørt at..."-spalte. "Bloggeren Ida Cecilie Haukaas liker ikke å ta Omega 3 fordi det gir henne fiskegass i munnen". Dét hadde vært noe, det. Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg leser på VG Nett at Bare Egil, i likhet med Susanne Sundfør, har trukket seg fra Spellemann, noe han annonserer i sin blogg. Jeg elsker denne formen for sarkastisk humor, og skulle så inderlig ønske at jeg selv var i den posisjonen at jeg av og til fikk delt sånt med flere. Jeg leser niks og nada i nettavisene om mine egne sterke meninger, og ser for meg at det kunne vært hyggelig en gang iblant.

Jeg hadde nemlig tenkt å skrive noe om frøken Sundførs lille standpunkt selv, men Bare Egils innlegg får det nokså godt frem. Så for å ikke være hermegås, skal jeg snu helt på flisa og bli feminist jeg også! Derfor skal jeg herved:

- fjerne hvilket kjønn jeg er fra alle sosiale nettsamfunn jeg er medlem av, for jeg er jo et menneske - ikke en kvinne!
- muligens slutte å gå med sminke, for å bli mer kjønnsnøytral. Jeg vil jo ikke at noen skal tro jeg er kvinne
- låne en sånn fin grønn arbeidsuniform fra Kiwi, for den kan visstnok se fin ut på både menn og kvinner
- slutte å barbere meg under armene og på leggene og opprettholde lengden sånn at den både kan bli tatt for å være mandig og 2-ukers kvinnelig "jeg har glemt å barbere meg"-stilen
- aldri får barn eller kjøpe tamponger i butikken, for da tror jeg folk vil fatte mistanke om hva jeg egentlig er...
- vaske håret med Lano håndsåpe én gang i uka, for å hente frem mannen i meg
- prøve å gjøre stemmen en anelse dypere sånn at jeg kan gå for å være enten-eller
- dra med meg et par jenter hjem fra byen i ny og ne, sånn at antallet blir jevnt fordelt (dette tror jeg hadde vært et kjærkomment forslag her hjemme uansett)
- gråte litt mindre når jeg ser på Disney-filmer, ja kanskje slutte å se så mye på Disney-filmer i det store og det hele og heller lære meg til å syns at Jackass er morsomt
- bruke mindre tid foran speilet og mer tid på å ligge på sofaen og fise


To stykk mennesker eller kvinnesker eller personesker. Hva enn...

Amélie er en fin film fra Frankrike

Siden alle er så fryktelig opptatt av Maria Amelie om dagen, skal jeg selvfølgelig bidra med mitt, bare at jeg velger å kutte ut Maria-biten (får nok Maria ellers i livet mitt *snap snap*) og fokusere mest på Amelie - som er en veldig fin film hvor de snakker fransk.


http://pinoycineaste.wordpress.com
Sånn, der føler jeg at jeg har bidratt til diskusjonen.

Men seriøst, jeg gidder ikke å engasjere meg i stor grad her, jeg, for det er helt klinkende klart at norske medier gir oss beskjed om hva vi skal mene likevel...

Snakk om objektiv vinkling, Aftenposten.

Jeg har så klart en mening om dette her jeg også, men den er tydeligvis ulik de fleste andres. Derfor ligger jeg lavt i terrenget og syns heller vi skal fokusere på viktigere saker, som f. eks.



Herre, dette var svære greier! Strekkmerkehelvete neste!


Jeg hadde også en brystvorte-utfordring en gang, som involverte en piercingnål. Dét visste dere ikke, det!




Neste gang du er forkjøla, er det altså bedre å bare....dø.

Men når vi først er inne på temaet om innvandring, så skulle jeg veldig gjerne sett at Maria Amelie ble værende fremfor hun dama som jeg satt ved siden av på toget hjem til Larvik i går kveld.

Der ja! Jeg er så inderlig glad for å ha med meg en personlig assistent som sikrer meg bildebevis hvor enn jeg går.

Uansett, og dette vil nok virke en smule grovt, men asiater (NEI, det heter ikke "asiatere") kan ha en tendens til å snakke ganske så.....ja, vel....ehm....irriterende når de snakker sitt morsmål (her beveger jeg meg ut på farlig farvann altså, og prøver å trå relativt forsiktig selv om jeg i bunn og grunn skal klage). Og denne dama satt hele togturen i telefonen hvor det kun var hun selv som prata, og jeg kan ikke fatte og begripe at personen i andre enden i det hele tatt fikk lagt inn et eneste ord. Dette kunne vært greit dersom det dreide seg om et enkelttilfelle, men jeg har visst for vane å tiltrekke meg telefonelskende mennesker med norsk som andrespråk på togturene mine... Så kanskje jeg skulle ha turboskrevet en bok om henne hvor jeg avslørte dama som ulovlig papirløs innvandrer for å få henne bort, om så bare til en annen vogn.

Neida, nå har det seg sånn at det er Maria Amelie som er fengslet, og hvis jeg har forstått det riktig, så skulle hun ikke ha store problemer med å sendes tilbake til hjemtraktene - heller tvert imot; hun elsker jo den plassen!

http://nytid.no/

Jeg tviler sterkt på at dette innlegget havner på Side2s bloggside, til tross for at de har innvandring som tema. Koselig at de prøver å virke samfunnsaktuelle, altså, men...


Edit: jammen kan selv den beste ta feil! Side2 har så barmhjertig valgt ut mitt innlegg til forsiden på tross av min kritikk, dog under den nokså misvisende tittelen "Mangel på objektivitet". Jeg syns synd på alle de som nå klikker seg inn på min blogg for å lese et seriøst innlegg om norske mediers subjektive vinkling av denne saken; jeg er jo bare ei tullejente!

Sminkeflinke meg

Som blogger må man gjøre sitt for å holde seg allsidig og kommersiell. Man må rett og slett prostituere seg bittelitt for å holde leserne interesserte (selv om det enda ikke er noe penger involvert for min del). Det er en viktig del av min samfunnsoppgave å vise pubertale tenåringsjenter hvordan de kan ta gode valg i form av klær og treningsformer og ikke minst det som gjør at vi jenter aldri viser vårt egentlige jeg - sminke! Og ettersom jeg så finurlig klarte å tilegne meg en ny mascara på dansegulvet sist lørdag, har jeg endelig muligheten til å dele min uvurderlige kunnskap med dere!

Min nye mascara:


Min gamle (og redelig kjøpt og betalte) mascara:


Det første jeg oppdaget da jeg begynte å klæsje mine lyse øyevipper fulle av tykk svart kosmetikk, er at det egentlig ikke spiller noen rolle hva slags mascara jeg bruker. For det er akkurat sånn som de sier i reklamen; hver eneste én er den beste! Alle overgår alle.

For eksempel - plutselig så øynene mine sånn ut:

http://supernaturalbotanicals.com
Ja, de ble blå også!

Og vips så ble øynene brune og jeg syns selv jeg lignet mistenkelig på Penelope Cruz.

http://dailymail.co.uk

Syns også jeg så et glimt av Eva Longoria et øyeblikk der.

http://adpr1400allymiller.blogspot.com

Alle ser like ut med den riktige mascaraen - som tydeligvis gjelder uansett hvilken du kjøper! Og selv om det ser ut som man har falske vipper på, så stemmer ikke det altså. Det er bare det at alle mascaraer på markedet er så forbaska gode og forvandler oss til filmstjerner.

Neida. Nå tuller jeg fælt med dere her. Jeg har selvsagt gjennomført en veldig seriøst test.

Øyevippene på venstre øye var først ute og fikk den kjedelige jobben med å bli påført den trøtte gamle mascaraen jeg har brukt i noen måneder nå. Just another day...

(Jaja, jeg har blodskutte øyne og orka ikke å redigere dem sånn at dere skulle få inntrykk av at jeg var perfekt. Jeg klippet bare vekk en kvise for å virke litt perfekt, men fortsatt menneskelig nok så dere andre ikke føler at veien opp til meg blir for lang)

Pluss: jeg er relativt fornøyd med at jeg nok en gang klarte å ta på mascara uten å stikke kosten inn i øyet og tørke tårer fra øyet i en halvtime etterpå (ja, det har skjedd et par ganger).

Piss: jeg søler fortsatt veldig mye mascara både over og under øyet når jeg tar den på, så måtte bruke to q-tips kun på dette ene øyet for å fjerne det. Skammelig av Maybelline å ikke lage sølefri mascara.

Så var det min nyfunnede mascaras tur til å testes, og jeg må si jeg gledet meg! Hva kan vel være bedre enn en lilla mascara med svensk advarsel på som du fant skitten og forlatt på et vestkantdansegulv?


Pluss: tja, det beste med denne mascaraen er vel nettopp historien bak den... For jeg hadde det veldig gøy den kvelden.

Piss: for det første, ser de nederste vippene mine bittelitt ut som beina til et stankelbein...

http://aurorafrederikke.blogg.no
Ææææ, å herregud, der ja!! Farvel, nattesøvn.

Jeg tør ikke å nevne flere dyr med ekle svarte bein i frykt for at bloggen egenhendig produserer terrorbilder for meg. Men for å komme tilbake til mascaraen, så kan vi vel egentlig konkludere med at jeg absolutt ikke vil råde noen av dere unge jenter der ute til å ta dere inn på et utested som raner deg for 150 kroner i døra og regelrett stjele en mascara som helt klart tilhørte en svensk jente som stod rett over den. Mye mulig denne jenta hadde grønn eller rød stær for alt jeg vet, og at jeg nå har påført meg selv dette kun for å tilfredsstille deres skyhøye materialistiske krav til en blogger som meg selv!

Voilà! En sminkeanmeldelse verdig for KK.

Dette innlegget ble ikke sponset av noen som helst, selv om det helt klart burde vært det.

Karmas moraliserende kameleon

Av og til lurer jeg på om universet retter en advarende pekefinger mot meg og sier som så at "Ida - nå er det tid for å skjerpe seg, så her stikker vi ut et par kjepper som får hjulene dine til å slutte å gå en periode". Det har skjedd nå, og derav har det ikke blitt noe blogging de siste fem dagene. Det tragikomiske er at jeg overlevde uten å bli syk hele juleferien med trasking i snø ikledd høye hæler og tynne strømpebukser, men at det kommer nå. Nå som jeg egentlig skulle sittet på skolebenken og løpt på tredemølla og vært dyktig, vil universet at jeg skal ligge på sofaen med First Price-servietter og se repriser av "Happy Day" med Jan Thomas på TV2 Bliss isteden...

Men hva er det universet er sint for denne gangen? Kanskje det kan være at jeg var utro bytta ut min trofaste Vodka Battery sist lørdag med en flaske vin (!!!) og faktisk syns den var utrolig god (!!! x 2)

Sikkert verdens søteste vin, men IKKE MOBB! Jeg skal jo lære meg dette her...


Skeptisk i starten, men like etter bøtta jeg nedpå.

Kanskje universet heller gir meg en lærepenge for at jeg, med mitt radarblikk, oppdaget en nedfallen mascara på gulvet på La Belle (ja, jeg vet, jeg ender alltid opp på det trøtte La Belle. Forandring fryder aldri) og....ja...vel, jeg stjal den...


Utenlandsk mascara til og med! Men nå er jeg bittelitt nervøs for at eieren kanskje har "tagga" den, i betydningen "politiet dukker snart opp på døra til Ida for å sette håndjern på henne og gi mascaraen tilbake til sin opprinnelige eier som heeeelt sikkert ikke var en av de to blonde jentene som stod rett over der mascaraen ble funnet........"

Jeg ser heller ikke bort ifra muligheten om at jeg blir straffet for at jeg sitter og ser på et program om analfabeter i Storbritannia, og fremfor å få sympati for de stakkars menneskene heller tar bilder av mora til en av dem fordi hun ligner sånn på Ingvar Ambjørnsen...


http://ha-halden.no/

Andre ting som gjør meg til et dårlig menneske, er at jeg syns ting som dette er fryktelig festlig:


http://kinefotball.blogg.no

...og at jeg elsker å se feite mennesker tryne


...like mye som jeg elsker å se "overmennesker" tryne

Uttrykket etterpå er priceless!

Vel, uansett hva det måtte være, så kan universet bare fortsette å sette meg på prøvelser. Jeg har nemlig null intensjoner om å slutte å finne endeløs humor og et titalls skjulte beskjeder i bilder som dette:


...eller stille spørsmålstegn ved det egentlige innholdet i Nestlés Nesquick-blanding som virkemiddel for å indirekte mobbe produsentenes elendige korrektur.


Og innerst inne tror jeg ikke dere ønsker at jeg skal slutte heller!