Ida ser på... "Åndenes makt"

Jeg har alltid vært overbevist om at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi ser med det blotte øyet. Altså, når det finnes butikker som selger klær og assesoarer som gjør at man kan bli seende sånn ut:

...eller når du tenker at dette er en effektiv og gunstig måte å få ungen til barnehagen på:

...så er det vel strengt tatt ikke så rart å forestille seg et par spøkelser som vandrer gjennom vegger, eller?

Uansett, det finnes nok av TV-programmer som tilfredsstiller min interesse for det overnaturlige, og av de norske perlene finner vi blant annet "Åndenes makt" som går hver søndag kveld. Og som det ukentlige ritualet det har blitt, benket jeg meg foran LED-skjermen også denne søndagen - nettopp for å lage dette blogginnlegget for dere. Men jeg må innrømme at med mitt analytiske og kritiske blogger-blikk, ble ikke dette programmet fullt så åndelig som det utgir seg for å være likevel...


Ahh, vakre Nord-Norge. Ingenting setter stemningen like mye som vidunderlige naturbilder. Dette fjellet ligner jo forresten ganske mye på det fjellet vi besteg på hyttetur for noen uker siden.


Det er visstnok på en bar at det skjer mystiske ting denne gangen - som enhver god nordlending beveger også de døde seg til "vannhullet".





Allerede her syns jeg det virket mistenkelig; lystige smil over fulle ølglass, litt vel folkelige og hyggelige ansatte og snikreklame for Mack. Hm... Lukter jeg en lokalpub som ønsker å bruke TVNorge som et middel for å tiltrekke seg turister? Til og med programleder-Tom ser litt skeptisk ut...


De ansatte forteller historier om stemmer, fottrinn uten synlig tilhørende føtter og glass som ramler ut av hyller og skap på egen hånd.



Snakker vi klumsete og skyldige ansatte som prøver å unngå erstatningskrav ved å rette fingeren mot en poltergeist? Tom lar likevel tvilen komme dem til gode og bøyer seg ned for å ta en grundig titt i en av glasshyllene - vel å merke en smule nære kløfta til den ene ansatte.


Good one, Tom


Skepsisen kom imidlertid tilbake for fullt da hun andre ansatte i mellomtiden benyttet sjansen til å få en av dørene til å se ut som den fra "Ondskapens hotell" - dere vet, den som blir økset gjennom. Men hun hadde dessverre bare en saks, som gjorde prosessen svært tidkrevende, så kameramannen rakk å ta henne på fersken...


But the show must go on, og poenget med denne serien er jo å fjerne all ond energi og flytte rampete ånder over til den andre siden, og for å få til det trenger man en klarsynt.

Hun her må være enormt klarsynt ut ifra størrelsen på brillene å dømme.

Tom var hvert fall keen.


Så gikk de inn på puben, hvor fornemmelsene flommet over fra første stund.




Hun hadde visst kontakt med en sjøsame med kniv der inne, og vi vet vel alle hvor illevarslende det kan være med en same på bar.


Dette gjorde Tom bekymret.

Ja, det ble for mye for den klarsynte også, faktisk, så hun ønsket å ta seg en tur rundt i byen for å klarne hodet.

Godt å se at natteravnene passer på i nord også, dere. Her er de ute og patruljerer.


På tur i Storgata. Men så fikk den klarsynte plutselig en klar visjon av at urinblæra var full, så hun var nødt til å gå innom nærmeste hus for å låne toalettet.



Tom var utålmodig og mindre fornøyd med denne tissepausen.


Omsider var de i gang med klarsyntheten inne i lokalet igjen, og Gro Helen (den svak...nei, jeg mener klarsynte) ville absolutt gå bort til baren. Jada, hun er jo trønder, som jeg av erfaring vet ikke er stort bedre (eller verre, alt ettersom) enn nordlendinger i drikkekunst.



Se her, ja. Her danser vi samba og retter litt på BH-en bak bardisken, så stemningen var med andre ord løs og ledig på det åndelige plan. Tom var litt nervøs.

Nei, sorry - feil Tom.





Så mistet Gro Helen kontakten med samen igjen, og måtte rette på brillene for å få bedre dekning.


Til slutt var det tid for at de ansatte på puben skulle få greie på hvilke funn som var blitt gjort på arbeidsplassen deres.



Og det Gro Helen hadde å si var, kort oppsummert:


...noe som vekket sterke følelser


Så pleier jo Tom å drive litt etterarbeid og research i etterkant av besøket...

...men dette syns han var så kjedelig at han heller satte seg på Facebook for å sjekke nye venneforespørsler.


Og som et siste stikk gikk han innom det lokale politihuset, da han hadde fått høre at du kan kalle politibetjenter "hæstkuk" i Nord-Norge uten å bli bøtelagt. Dette syns han var rasende festlig.


På gjensyn, folkens.