Når man blir to-og-tyve...

I dag fyller jeg tjueto år. To-og-tyve den tyvende. Tjueto år siden jeg ålte meg ut i verden med et altoppslukende grisehyl onsdag 20. september 1989 kl. 11.58. Tjueto år siden pappa så på den feite klumpen på fire kilo og 52 centimeter og sa at...egentlig var jeg ikke så veldig fin. Jeg tror han fort endret mening, da. Tjueto år siden mamma var tjueto (gud hjelpes meg, den biologiske klokka begynner å tikke allerede...) Heldigvis for meg blir hun bare penere med årene, så jeg er alldeles ikke redd for de neste tjueto. Tjueto år siden mormor på femtito kunne juble over at hun nå fikk strikke sokker uten at det ble for kjerringaktig. Tjueto år siden Nina fikk ei tolv år yngre lillesøster som mange etter hvert syns var ganske lik som henne. Tjueto år siden Ola og Trym fikk den storesøstra de ikke hadde noen anelse om at de kom til å treffe noen år senere, og som de dessverre ikke kunne endre på (selv om jeg håper de er glad for akkurat det, da). Tjueto år siden jeg kom inn i en verden som skulle gi meg en fantastisk familie med tørre vitser og store hjerter, herlige venner med store hjerter som går lei av mine tørre vitser og livserfaringer forhåpentligvis har gitt meg et stort hjerte, men sannsynligvis bare tørre vitser.

Hurra for meg som fyller mitt år.