Dommedag - dagen derpå

I og med at jeg har for vane å ta 89 år gamle erkekristne radioverter som heter Camping på ordet, brukte jeg mesteparten av tida i går kveld på å være livredd og søke dekning i påvente av jordas undergang.


Sebastian er som regel litt mer laidback og ikke fullt så dramatisk som meg, så om han var sånn her før dommedagsprofetien...

...så var han sånn her i går kveld:


Men så kom jeg på at jeg på papiret er flink jente, ettersom jeg er medlem av Statskirken, pluss at jeg nødig ville gått glipp av "Wayne's World II" på TV, så da la jeg bøtta fra meg og gikk ut av dusjen.

Heldigvis ble det ikke noe av henting av de gudfryktige kristne eller et jordskjelv som forvandlet jorda til et 5-måneders helvete for resten, så da får jeg med meg "jakten på den sjette sans" i kveld. Sebastian feirer med seks brødskiver med brunost. Vi er, med andre ord, veldig lykkelige over å være i live.


I dag må jeg likevel, som den gode storesøstra jeg er, dedikere deler av dette innlegget til min kjære militærbror Ola. Han er i skrivende stund ute på helvetesuke i Nord-Norges villeste natur og feirer 20-årsdagen sin med kake i form av mose og bursdagsang i form av en sur fjert fra en medsoldats sovepose. (Kanskje dommedag faktisk hadde vært bedre..?) Dette syns jeg er leit, og har derfor mentalt sendt lillebror min fineste utgave av "hurra for deg" i hele dag, og planlegger mang en klem og drink når vi får sommerferie sammen fra 4. juli!

Gratulerer med den store dagen, Olabror! Jeg er så glad i deg.