Aldri mer uoppfordret leg

Så kom snøen igjen da, dere, og min formløse kåpe er definitivt fast inventar i gangen igjen. Uansett, vi må tenke fremover, og jeg tenker først og fremst på hyggelig og dannet sammenkomst hjemme hos oss på Carl Berner nå på lørdag. Og siden jeg er så heldig å jobbe på et kjøpesenter med vinmonopol, kunne jeg gå til innkjøp av forsyninger før jeg skulle selge sko noen timer. Og ettersom jeg har erfaring med å blitt spurt om barnebillett på bussen, viser jeg selvsagt legitimasjon uoppfordret, og får dermed denne:


Og da ble jeg jo bare

...men så fikk jeg tenkt meg om, og egentlig er jo dette med "vis uoppfordret leg og få en kjærlighet" mistenkelig likt opplegget med å få en ring eller en sprettball eller et lykketroll hos tannlegen som barn. Som et lite klapp på hodet og "nå var du flink, lille venn. Kos deg med vodkaen din, du". Så da ble den voksne delen av meg sånn:

...men jeg følte meg fremdeles litt sånn likevel:

...for kjærlighet fikk jeg jo! (Og drikke *kremt*)

Så gikk dagen og jeg solgte sko og alle andre ting det er meninga at jeg skal gjøre når jeg er på jobb (jada, jeg gjør jobben min, alle som kan ha en innflytelse på videre karriere), men gikk hele kvelden og tenkte på denne kjærligheten. Også kommer jeg endelig hjem, ser ferdig Paradise (da er det fint lite annet i verden som eksisterer, nemlig) og drar frem herligheten/kjærligheten. Det gikk selvfølgelig knirkefritt.





Uansett, så åpnet jeg den og ble litt sånn igjen

...for den var jo grønn!


Og jeg må ha rød. Samme om det er kjærligheter, seigmenn eller tamponger - jeg skal ha den røde. Men til syvende og sist burde jeg jo egentlig ikke spise mer sukker likevel, for snart blir jeg sånn:

http://dagbladet.no/

Så i morra skal jeg løpe på mølla og ta selvbruning. Fakta.