Å vente i spenning...

Det er alltid så moro når ting skal annonseres offentlig. Selv om vi ikke helt vet hva det er snakk om, er det spennende og selv tar jeg meg i å bli engasjert. Ta for eksempel Oprah Winfreys lille hemmelighet; hun annonserte på showet sitt for noen dager siden at hun skulle avsløre en stor hemmelighet (jeg leste om dette på internett, og stresser meg ikke gjennom "SurfTheChannel" for å se oppdaterte episoder av Oprah fra USA, bare så det er klart). Og tadaaaa:

http://vg.no/
Hemmeligheten er at hun har en halvsøster som hun ikke visste om før nå nylig. Og jeg må si at spenningen forsvant rimelig kjapt. Det var mye morsommere å ikke vite hva hemmeligheten var, for da kunne det være hva som helst. For eksempel at hun egentlig er Tupac og har levd i skjul siden 1996... At hun hadde et forhold til president Obama, men at det viser seg at hun egentlig er hans mor... Ja, generelt sånne ting da.

Så leste jeg forrige uke at politiet i Oslo hadde utløst full drapsalarm, og at de skulle innkalle til pressekonferanse senere den dagen. Mer fikk vi altså ikke vite før pressekonferansen. Åå, det var spennende, det! Tankene mine løp løpsk, og jeg forestilte meg at det kanskje var snakk om en Paradise Hotel-deltaker som ble kvalt av egne pupper/muskler i søvne/på dansegulvet på La Belle eller noe sånt. Skikkelig juicy greier! Men så kom pressekonferansen, og det viste seg at det var snakk om Freddy på 56 år. Nå hører vi ingenting om Freddy. Stakkars Freddy.

http://tv2nyhetene.no/

Også ble de mest populære barnenavnene for 2010 lagt ut i dag. Det er egentlig ikke så spennende å fundere på, for navnet mitt er alltid blant topp ti - selvfølgelig.

http://aftenposten.no/
Noe som er litt interessant er dette:



Men den store annonseringen i dag er selvsagt Oscar-nominasjonene. Littegranne kjedelig at det stort sett dreier seg om filmer som de trege norske kinoene enten ikke har vist enda, eller ikke ser på som gode nok til å ta inn i det hele tatt. Jeg har sett Black Swan og Inception da, så da heier jeg på de. Og ellers mener jeg at Titanic ikke fikk på langt nær så mange statuetter som nødvendig (herregud, elleve stykker... Hvor ble det av resten?), så vi kan gjerne ta den med i betraktning igjen. Vi kan godt stjele de fem prisene som "Hjortejegeren" fikk i sin tid (blææ!) og gi til Kate Winslet personlig, bare fordi hun er så fantastisk. (Selvfølgelig satser jeg på at Kate er smart nok til å saumfare internasjonale blogger for å lese skryt om seg selv, og at jeg snart mottar en personlig hilsen)

En smule på kanten, kanskje, men pytt sann! Vi er da et relativt frisinnet samfunn i dag.

Likevel finnes det noe som er enda mer spennende når man faktisk får vite om det, og det er Oscar-utdelingens motpol - Razzie Awards. Her får skuespillere og regissører som har bidratt med fjorårets dårligste prestasjoner sin hyllest, og de nominerte er offentliggjort. Dette må jo være drømmejobben; bruke et år på å se ræva filmer for deretter å plukke ut de mest illeluktende bæsjene fra en hel haug av møkk! Altså - hvor søker jeg??

Poenget med dette er selvfølgelig å gjøre narr av folk, og det er nok ingen profesjonelle skuespillere eller regissører som ønsker å ende opp med en Razzie på peishylla. Men så er det likevel noen som takler det med glans, og da kan man nesten ikke bli snurt for at de ikke blir fornærma...


Well, if you can't laugh at yourself...

Og helt til sist er det ting man aldri trenger å vite...