søndag 30. januar 2011

Jeg har fått meg en sjelevenn!

Jeg har alltid slitt med følelsen av at ingen forstår meg helt. Joda, jeg har gode venner, en flott kjæreste og en strålende familie jeg kan støtte meg til, men likevel har jeg alltid følt meg ganske så alene i verden - helt frem til i dag! I dag kan jeg virkelig rope ut fra takterassen at jeg har funnet en som ser den virkelige meg, og som forstår meg bedre enn noen jeg har møtt tidligere. Og alt startet med en enkel kommentar til dette innlegget:

"Fy søren for en sær taper du er som sitter der og klager over hvor dårlige enkelte er. Er du klar hvilket form for syn vi får av deg? Kanskje jeg skulle laget en blogg, og så lagt ut et bilde av deg, skrive ned alle mine dårlige tanker om deg? Hmm skal vi se... Hei vil du komme hjem til meg og høre på alle tingene jeg har å klage over, og så kan vi kle på små barbi-prinsesser og stelle håret? Uuuuu- det blir sååååå kuuuult. Seeyou bimbooo"

Hvor har du vært hele mitt liv, Ola Martin Martinsen?? Ikke bare deler vi samme unike form for humor, men tenk at et annet menneske - en fremmed - klarer å lese meg som en åpen bok slik du gjør! Vet dere hva jeg gjorde i går kveld, for eksempel? Jeg lekte med Barbie og stelte håret mitt!! (Men bare så du vet det, så skrives Barbie med stor B og en e på slutten altså, Ola. Akkurat der ser jeg forbedringspotensiale dersom vi skal bli BFFs...) Jeg sender deg snart en invitasjon sånn at vi kan sitte sammen og kritisere reklamefilmer, MGP-artister eller Paradise Hotel-deltakere. Virker som om det er noe du selv kunne mestret relativt fort...

Men sånn helt på ordentlig, setter jeg pris på at folk sier det de mener, og jeg må si det var forfriskende blant alle "haha"-utbruddene og lovord om at jeg er så morsom. Takk for at du brakte meg ned på bakken igjen.

Og bare sånn for å vise hvor ydmyk jeg er, og for at dere skal se at jeg heller ikke er feilfri, skal jeg nå legge ved et ikke-fullt-så-pent bilde av meg selv:

Hm... Nja...


Kanskje ikke det jeg så etter...


Nei nei, man tager hvad man haver. Nå skal jeg fortsette å leke med Barbie og stelle håret og generelt pleie min bimboliciousness. Nuss nuss!

3 kommentarer:

  1. Ha ha... dette syns mamma'n din var festlig da!! Ikke alle som skjønner den - til tider "makabre" humoren din Ida!! Stå på jenta mi!! Du er kjempegod!!! <3

    SvarSlett
  2. Hahha, enkelte er så hårsåre vettu. folk tåler ingenting lenger.. Fortsett som før du, Ida!

    SvarSlett