Romjulsdrøm

Jula er en fantastisk høytid, dere. Man får virkelig tid til å slappe av med sine nære og kjære og lade batteriene før januarhverdagen tvinger deg opp på tredemølla og vekk fra kakefatet. Man tar seg rett og slett en velfortjent ferie og tenker ikke på noe annet enn å slappe av. Og nevnte jeg forresten at jula er tida for å slappe av? Jeg slapper så godt av at det er fint lite annet jeg tenker på enn.......ja..........å slappe av..........

Nei, hvem er det jeg prøver å lure, egentlig..? Jeg har jo mer vondt i danseføttene mine og flere gamle og utgnidde stempler på håndleddet nå i jula enn jeg har hatt i løpet av alle mine slitne søndager i party-Oslo tilsammen! Dette tar på, skal jeg si dere! Larvik er en skummel by å feire høytid i. Ikke bare har jeg nærmest klemt ribbefett inn i blodårene og glassert tarmene med karamellsaus, men min gode venn, Vodka Battery, har også vært høyst tilstedeværende gjennom hele ferien for å virkelig kickstarte et eventyr med bilringer og diabetes. La oss håpe at ca åtte timer med dansing har bidratt til å minske risikoen for hjerte- og karsykdommer noen få hakk.









Men litt jul har det jo blitt, da. Fikk skvist inn et par timer med grøtspising og Askepottkikking og gaveutdeling før det bar avgårde til dansegulvet. I kveld blir det julebord med gode gamle venninner fra de tidlige barneår - og selvfølgelig: Vodka Battery! Glade jul, hellige jul!




Noen har hvert fall hatt en avslappende jul her i heimen...

God jul!

It's hard to be a larviksnisse

Hei hå, nå er det jul igjen og alle nissebarna vender snutene tilbake til hjemlige trakter for å lage uskikkelige nissestreker for både store og små. Men dagen etter viser det seg kanskje at dem de nisset aller mest med, var seg selv... Tanken var uansett god i går kveld, da alle hjemvendte studienisser samlet seg i Kurerveien for å drikke oppspritet blåbærmikstur og høre Blåbekken synge (eller var det klosettvannet, kanskje..?)










Til Calle ville alle, og dette førte for min del til at luke nr. 19 i adventskalenderen førte med seg vonde danseføtter og ruskete "rope-en-samtale-for-å-overdøve-musikken-stemme". Det er sånn det skal være i jula, dere!

Det ble et nokså vellykka comebackparty for nedlagte Calle sin del, og alle festglade larvikinger på 20+ fikk delta på en fabelaktig feiring. Og ettersom dette nærmest ble et reunion for all utflyttet larviksungdom, forsøkte hvert fall undertegnede å pynte meg som best jeg kunne, i ren Tora Berger-brudestil...

...men jeg endte selvfølgelig opp med å smøre blå øyenskygge over panne og kinn (egentlig overalt i ansiktet bortsett fra øyelokkene), konstant dra ned en tubetopp som ikke helt klarte å skjule alt jeg ville, pluss å ta mindre heftige bilder av meg selv på doen

...så det ble heller litt sånn:


Heldigvis er ikke vi larviksfolk så nøye på det der med naturlig lagt sminke og tildekket klesstil - nei, av og til virker det som om det nærmest er påbudt med rumpeballer hengende utenfor skjørtekanten og omvendt Michael Jackson-syndrom som resultat av fire timers soling daglig og et hav av gammel foundation. Jeg er alltid flink til å tilpasse meg, vet dere.

Så en liten advarsel til bilistene til slutt: det er glatt på veiene ute. Ja, det gjelder også dere, taxisjåfører. Benedikte og jeg setter stor pris på om vi ikke klamrer oss fast i nabopassasjeren med hjertet i halsen på neste tur. På forhånd takk.