lørdag 27. november 2010

O' helga natt

Det er vinterkaldt og førjulstid. Snart kan vi åpne luke nummer én i adventskalenderen og nynne på "Deilig er jorden" uten å bli sett rart på. Likevel fantes det fire vise kvinner som ikke klarte å vente stort lenger, og som begynte feiringa allerede i går kveld. Vi startet derfor opp med et pent og pyntelig luciatog...


Og svart senket natten seg virkelig. Etter å ha rocked around the (imaginary) christmas tree og kimet litt til julekvad...




...fulgte vi Betlehemsstjerna, også kjent som 30-bussen mot Bygdøy, til Solli hvor det var stelt i stand til juletrefest, riktignok minus juletre, men med plenty av nisser.

Og jeg kan rapportere at en fredagskveld med høylytt skravling på Champagneria, etterfulgt av tre timers dansing på La Belle Sole, er en pakkekalender i seg selv:

1. luke inneholdt en Vodka Cranberry, som jeg dessverre måtte punge ut 98 kroner for
2. luke skjulte en veldig grafsete herremann på 50+ som satt med sin engelske (??) sønn som stadig måtte roe ned fatter'n og unnskyldte det hele med at farens kjæreste kun var 25 år.......
3. luke viste seg å gjemme en skotte med rødt klovnehår som var barbert på midten
4. luke gav meg en gratis mojito fra en veldig lav mann som sa til meg (og opptil fem andre jenter i nærheten) at jeg var det skjønneste han noen gang hadde sett
5. luke var en gratis flaske champagne som dumpa ned på bordet vårt, hvor det viste seg å være tre dråper igjen...
6. luke inneholdt to mannfolk som satte seg ned hos oss i ett og et halvt sekund, men som plutselig fikk øye på noen som så bedre ut, og derfor tok stolene med til dem
7. luke var en fornærmelse av en mann som sa at mitt mobilkamera ikke dugde til å ta bilder med, og at jeg hvert fall ikke fikk ta bilder av han med det
8. luke brakte med seg kameramannens to gode venner, og de viste seg å være et fortreffelig selskap!
9. luke gav meg et visittkort
10. luke viste seg å være gratis inngang fra en av vaktene på La Belle, til vår store glede, men pengeinnkrevings- og stempeldamas forargelse
11. luke gav meg en alldeles vidunderlig blanding av vann, tiss, dopapir og andre ubestemmelige væsker på unisexdoen inne på La Belle
12. luke inneholdt et gledelig gjensyn med de tre mannfolka fra Champagneria
13. luke var en artig liten kar som løftet meg opp sånn at kjolen gled ned midt på dansegulvet....................
14., 15. og 16. luke var nokså spesielle: nærværet av henholdsvis Lene Alexandra, Jan Gunnar Solli og Charter-Sven (dere vet, han derre...

Åå herregud, jeg skvatt! Han der ja...)

17. luke var en nedtur, for den gav meg et par semi-ødelagte pumps som resultat av et heldekket glasskårgulv
18. luke hadde en overraskelse på lur i form av en heller slitsom kar som ligna på han ene i Sex & the City som ikke lukket døra når han gikk på do.

Se der ja. Elsker at bloggen finner frem illustrerende bilder for meg

19. luke var to svært velkomne glass med isvann i baren
20. luke skremte meg ved å vise meg mitt eget svette speilbilde etter et par timer med dansing i en tettpakket folkemengde
21. luke var en rask hjemmelaga "ute-på-byen"-makeover med et par enkle papirtørk over panna, under arma og tre fingre gjennom håret fremfor hårbørste
22. luke åpenbarte et heller cheesey sjekketriks av typen "er du sliten i beina? skal jeg bære deg hjem til meg?" (riktignok brukt på Maria)
23. luke var gratis cheeseburger på McDonald's av en ålreit bergenser som kjøpte 15 stykker!
24. og siste luke var en etterlengta taxitur hjem til Maria av en trivelig bioteknologistudent med langt skjegg

Det var ingen "stille natt", som dere skjønner...


onsdag 24. november 2010

Gamlemor gjør jobben for en hundrings

Vi nordmenn klager stadig på for dårlig eldreomsorg her til lands. Mange gamle får ikke sykehjemsplass, og må som best klare seg hjemmefra med hjelp fra familie og en sykepleier i ny og ne. Dette kan, forståelig nok, være en vanskelig, og nærmest uutholdelig situasjon for dem det gjelder, og jeg kan ikke si jeg gleder meg til å bli gammel hvis det er dette jeg blir møtt med. Likevel føler jeg nå at jeg ser lys i tunnelen - ikke bare for meg, men også for dagens eldre: bli prostituert!

I dag leste jeg på nettet at den 81 år gamle bestemoren til en britisk X-factor-deltaker jobber som prostituert, og at hun sannsynligvis har kunder helt nede i 20-årsalderen. Snakk om en effektiv måte å tjene noen kronasjer ved siden av pensjonen da, dere! På denne måten går jo ventetiden før du får sykehjemsplass desto fortere også. Nei, denne dama har virkelig skjønt det!


http://seher.no
Gilf eller grøss..?

Hadde jeg funnet ut om dette markedet tidligere, skulle jeg sannelig planta et frø i hodet på mormor også, sånn at det kanskje kunne dryppe noe ekstra over på meg hvis jeg var i nød. Hun er jo tross alt ei knakende flott dame for å nærme seg 73, eller hva?
Glem Grand Dame Cecilia Bird - her er Great Woman Miss Åse Elly Sweetlips!

Kle seg ut kan hun også!


Nei, mormor: på med nettingstrømpene - barnebarnet ditt har strømregning å betale!

tirsdag 23. november 2010

Tenk hvis...

Av og til opplever man øyeblikk som setter alt i perspektiv. Øyeblikk hvor misforståelser og bagateller feies bort og gjør plass til det som virkelig betyr noe. Hvor skitten oppvask og våte håndklær på badegulvet ikke blir gjenstand for meningsløse krangler, og hvor passiv aggressivitet forvandles til tusen kjærlighetserklæringer. Hvor hverdagens makspuls senkes, storbyklokka stopper noen få sekunder og du plutselig ser klart gjennom eksoslaget. Øyeblikk der du forstår at hvert minutt er en anledning til å fortelle noen at du er glad i dem - og at hvert minutt faktisk teller. En hårfin balanse mellom redsel og glede.

Et sånt øyeblikk hadde jeg på vei til jobb i går. På vei ut av T-banestasjonen på Storo går jeg forbi en samling blomster, lys og håndskrevne brev i grøftekanten. "Hvil i fred". En ung mor klarte så vidt å dytte datterens barnevogn unna da lastebilen kom, men klarte så vidt ikke å redde seg selv. Jeg tror nok hun hviler fredfullt.

Likevel handler det om å også leve i fred. Jeg ønsker å leve i fred med tanken på at jeg aldri lot noen tvile på at de betydde mye for meg. Jeg vil vite at enhver unødvendig negativitet ble byttet ut med noe bedre, og at ordene før "ha det" ikke var fylt av sinne og bitterhet. For tenk hvis... Tenk hvis stahet, bagateller og smålighet skulle virke store nok til å hindre oss fra å huske det vi virkelig ønsket å huske. Tenk hvis sinne og skuffelse skjulte at "jeg er glad i deg" var det du egentlig ønsket å si før det var for sent. Jeg sier ikke at vi skal gå rundt og konstant være redde for å miste hverandre, men, innerst inne, er vi ikke alltid det likevel..?


































Glad i dere!

søndag 21. november 2010

Jeg har blitt medlem av Kabbalah!



Derfor er jeg nå en del av en svært eksklusiv klubb og kan menge meg med andre vakre og oppegående mennesker...

http://gawker.com

http://chismetime.com

http://backseatcuddler.com

http://entertainmentwise.com

http://news.softpedia.com

http://jewishjournal.com

Neeeida, dere; jeg har bare blitt medlem av Fresh Fitness treningssenter her på Carl Berner! (Noen vil kanskje kalle trening en slags kult også, men her blir heldigvis musklene ødelagte fremfor hjernen) Når man er så lur og bosetter seg på østkanten, kan man etter bare to og et halvt år få servert et treningssenter 100 meter borti gata til 199,- i måneden, noe som har resultert i at jeg har slitt meg ut fire ganger denne uka! Og selv om dere garantert tror at jeg ikke trenger å trene og at dersom jeg først gjør det, ser jeg sånn ut på mølla...

...eller i det minste at jeg rocker min generelle svetthet med litt posing...

...må jeg nok dessverre skuffe dere og innrømme at det går mer av dette:




Herregud, sixpack etter bare ei uke! Dette kan virkelig anbefales.

Ellers har jeg hatt militært besøk.

Plutselig følte jeg ikke at treninga mi var så big deal likevel, etter å ha hørt Ellens historier om løping i oppunder nitti graders bakker, timeslange marsjer i nærmest komalignende tilstand og det stadige kravet om å gå med grønt.

Også har jeg og Sebastian prøvd å bøye skjeer etter å ha sett Uri Geller på Senkveld.

Jeg var den eneste som klarte det, hvis man regner med at lighteroppvarming, hammerassistanse og tre forsiktige bøyninger med hendene er lov...

Som dere skjønner - her skjer det mye.