Hvorfor orker vi helger, egentlig? De bedrar oss jo gang på gang på gang. All tid mellom fredag ettermiddag og søndag kveld utgir seg for å være så avslappende. Innbydende. En sjanse til å puste helt ut og lade batteriene til en ny uke med hverdagens tjas og mas. Men det blir ikke sånn vet du. Helger er løgnaktige, og du vet jeg har rett.
For hva ender man som regel opp med en lørdags kveld? En kosestund i sofaen med strikketøyet og vegguret tikkende i en søvnig rytme som bakgrunnsunderholdning? Neppe... For min del var gårsdagens synd Bianco reunion-party. Når gamle kolleger (ja, de fleste er jo langt oppi 20-åra) inviterer til gjensynsfest, sier man jo ikke nei! Da får strikketøyet og vegguret seile sin egen sjø og gi plass til andre ting.
For eksempel et par-tolv sånne, ja.
Og da får man jo etter hvert øynene opp for alt det morsomme som skjer rundt deg!
For eksempel at det plutselig lå tre holidaydip-dekkede skjeer i vasken!
Camilla gjorde bildet til perfeksjon ved å posere med sin Chanel 505 (som forresten er på vei ut; er det ikke 509 som er det nye må ha-produktet?)Og at maisputene i fredagsmiks-posene til Kims gjør seg godt som makrobilde-motiv.
Jeg og Camilla fant ut at det ikke går an å smiske med Bianconistaer som lager Biancoquiz, selv om vi prøvde å være så Biancosøte som mulig...
Vi tapte...Så ble alle glade over å høre at selv om det alltid er noen som må vinne...
...finnes det ingen tapere i Bianco! Så alle fikk kroner. Hurra!
Og jeg fikk erfare at det jammen meg ikke er lett å se forskjell på ekte og falsk Mulberry-clutch!
Jeg tror jeg må ha vært en utrolig irriterende festdeltager, i og med at jeg konstant skulle ta bilder, men når det er så mange pene jenter i samme rom, må det jo foreviges (smisk, smisk og tilgi meg, alle sammen). Til og med når de er på badet...
(Jeg var tross alt kveldens yngste, og måtte oppføre meg deretter)En av Anettes naboer hadde en kul dørmatte.
Og jeg mangla bare en motorsag, en løpende og livredd prostituert, et morderisk og en smule kannibalistisk sinn og navnet Patrick Bateman (ja, egentlig alt bortsett fra trappeoppgangen) for å skli rett inn i American Psycho!
Døra...
"Heldige" meg kom meg også inn på gamlehjemutestedet La Belle Sole (26-årsgrense), hvor jeg betalte 150,- i inngangen og 125 (!!!!!) for en vodka-battery som jeg strengt tatt
ikke trengte. Alt var generelt litt blurry.
Ganske beskrivende...Og jeg lærte at vestkantbæsj, uansett hvor mange trinn den overgår østkantbæsj, lukter like vondt.
Pluss at jeg fik meg veldig gode venner i kebabkø. Ikke vet jeg hva de heter eller hva vi snakka om, men trivelig var det nok læll.
Jeg kan med andre ord aldri vise meg på Favoritt Kebab igjen. Farvel, liten kebabtallerken med ekstra medium dressing uten tomat...
Det store avslutningsspørsmålet blir selvfølgelig: er alle disse heftige opplevelsene verdt en grusom og horisontal søndag med hovne øyne og vrang mage? Tydeligvis, siden dette fortsetter å skje gang på gang. Lenge leve selvpiningen - vi ses nok neste helg også.
