fredag 30. juli 2010

Ikke bare morokjerring

Jeg har tidligere tenkt på at det må være kjedelig å være komiker - ironisk nok. Da må du jo alltid være morsom! Hver gang en komiker blir invitert til å være med på f.eks. et TV-program, forventes det at vedkommende er morsom. For hvis ikke - ja da er du vel egentlig ikke morsom, da, eller? Sånn på ordentlig? Det er ikke lov å ha en dårlig dag eller å prate om ting som kanskje ikke er så festlig, for da blir det nemlig det som ender opp som overskriften. "Norsk komiker: "vitsemakeriet ødelegger meg!", liksom.

Men så tenker jeg videre... Det er jo egentlig sånn jeg er i denne bloggen! Klassens klovn (dog forbanna motebevisst og sminkefin likevel da) som alltid disker opp med snedige formuleringer og knusktørre vitser til deres fornøyelse. Og kanskje det er sånn dere vil ha meg også - hva vet jeg? Joda, jeg liker selv å tro at jeg er "småfrekk og freidig-morsom" og klarer ikke å holde tørrisene og grovisene tilbake av og til. Likevel har jeg da mye mer å by på, og burde vel vise det fra tid til annen, tenker nå jeg. Jeg elsker å få folk til å le, og kunne nok gjort meg som den nye Hege Schøyen (jeg drar en sabla god Anna Anka-parodi), men det å diskutere mer alvorlige ting er også herlig, og ikke minst viktig.

Men jeg skal IKKE diskutere hyperviktige og svært aktuelle emner som hvordan man matcher slangeskinn med leopardmønster uten å overdøve saueskinnsjakka, som jo skal være i fokus eller hvordan man blander jordbær og banan og juice i en blender for å lage smoothie (tadaaa!). Men jeg skal definitivt fortsette å vise frem bilder av meg selv bak et skalkeskjul av humor - dét kan jeg garantere.

Se her kommer det et allerede! Selvtatt badebilde med en smule uskyld, dog et friskt hint av "jeg skal ikke smile så altfor mye likevel"-mentalitet. Herlich!

torsdag 29. juli 2010

Dumt er deilig

Av og til skulle jeg ønske jeg var dummere. Tenk så herlig livet måtte være til tider! Ingen forventer noe spesielt av deg kunnskapsmessig, og du kan overraske positivt ved at du vet hva som er høyre og venstre. Man lever i sin egen lille boble hvor utenriksnyheter kun innebærer hva enn som blir diskutert hos Perez Hilton og innenriksnyheter er venninnenes kaklete referater etter helgens utskeielser og at André endret facebookstatusen sin til "it's complicated", og at dette gjorde Julia ganske så forbanna så derfor konkluderer alle med at han måtte være homofil. Det dumme liv må være relativt fantastisk.

Og jeg mener dum altså. Virkelig dum. Så dum at du faktisk ikke skjønner det selv, men tror dette er helt normalt og at folk ler med en og ikke av en. At det er "søtt" å være så ufattelig latterlig og uvitende i uttalelsene sine. Jeg skal ikke være et selverklært geni her altså, og er totalt grønn på uendelig mange felt her i verden, men når aspirerende Frøken Norge-deltakere svarer at Nilen er Norges lengste elv... Ja, da blir jeg litt redd. Og når jeg skal ha skoleprosjekt på ungdomsskolen, og noen i gruppa mi sier at de ikke kan skrive om eksport og import fordi de ikke vet hva det betyr, så tisser jeg nesten i buksa. Og når ei (selvfølgelig) platinablond redneck på TV står der og spør om Frankrike er et land eller ikke, ja da henter jeg favorittslipset til far og lager løkke.

http://www.rickey.org/
Jada, det er denne herlige tøtta jeg snakker om. Kellie Pickler som hadde hørt om kalkun, men ikke sulten...


Liplicious Negar som er såpass selvironisk at hun bokstavelig talt bader i sin grønne faux pas om å tråkke i grøten, ettersom hun "ikke skjønte hvilken salat de snakka om".


http://www.kristinemossing.blogg.no/
Charterfebers løsslupne tvillingjenter som ikke forstod hvordan i all verden kamelene hadde kommet seg helt til ørkenen! (Disse har jeg faktisk hatt gleden av å oppleve live på t-banen i Oslo. Livet mitt var aldri det samme igjen)


http://www.freedomsphoenix.com/
Klassikeren! Stakkars Miss South Carolina som virkelig viste hvor mye hun brydde seg om, og ikke minst hadde peiling på, utenrikspolitikken, når spørsmålet egentlig dreide seg om (ironisk nok) sitt eget folkeslags uvitenhet. Og ved en anledning i fjor sommer lot jeg ca 60 av mine IQ-poeng ligge igjen hjemme og tok på meg rollen som yndige Caitlin Upton selv.

Jeg var svært lite overbevisende.

Og dumme amerikanere får vi aldri nok av. Kos dere med denne:

mandag 26. juli 2010

Filmtastisk! (Jeg skal ikke satse på å lage filmtitler, skjønner jeg)

...men jeg er veldig glad i film. Og ikke nødvendigvis bare allment anerkjente gode filmer (slike filmer trenger ikke nødvendigvis å falle i god jord hos meg - f.eks. "The deer hunter" Gjeeeeesp), men filmer det snakkes om. Filmer som egentlig suger balltre, men som gir deg noe i form av minner om steder og mennesker som satt ved siden av deg i sofaen akkurat da. Filmer som gir deg latterkrampe på grunn av den ufrivillige humoren den byr på ved hjelp av horribelt skuespill, katastrofalt cheesy dialog eller klisjeer som er så retro at de blir trendy igjen. Av sistenevnte årsak har jeg faktisk frivillig sett ferdig filmer som "Battlefield Earth", "From Justin to Kelly", "The Hottie and the Nottie" og "Glitter" (som alle ligger på IMDbs "bottom 100"-liste) - bare sånn for å ha sett dem. Dårlige filmer kan være minst like underholdende som den mest vellykka komedie!

http://billsmovieemporium.wordpress.com
Battlefield Earth - en historie basert på en bok av L. Ron Hubbard, også kjent som scientologikirkens far. Egentlig enough said. Hendelsesforløp: John Travolta (som tydeligvis har betydelig større utstyr enn Forest Whitaker, ut ifra bulken på dette bildet å dømme hvert fall) og de andre "psychlos-ene" (patetisk) har invadert jorda og behandler menneskene som aper. Oi, også fant de plutselig et smart menneske de kunne bruke til sin fordel, men han var smartere enn de antok også gikk det til helvete for dem. Alt filma i slow motion uten noen form for karakterskildringer. Applaus!

Uansett, nå har jeg bestemt meg for å se "alle de filmene jeg burde se før jeg dør osv osv osv", ja dere skjønner greia. Jeg føler selv at jeg har sett en god del "must-see-filmer", inkludert seniorer som "Citizen Kane" og "Breakfast at Tiffany's", hvor jeg lærte at filmkunsten jo har kommet ganske langt siden den gang. Og nå tror jeg at jeg skal legge meg godt under dyna med snytepapir (forkjølelse i slutten av juli er fine greier) og glo litt på Susan og Geena i "Thelma and Louise".

www.telegraph.co.uk
Det er jo kjekt å vite hva folk prata om ved vannkjøleren i 1991.

Jeg tar imot gode filmforslag med største glede!

søndag 25. juli 2010

Turboketchup og rå fiskefyll

I dag har jeg skrevet brev!



Også spiste jeg sushi for første gang i går! Ordentlig hjemmelaga (selvlagd faktisk) sushi av, sannsynligvis, ypperste kvalitet



Litt sunn nybegynnerskepsis.

Gjestfritt vertskap.


Åh, dette var som å delta live i et kokkeprogram! En drøm er oppfylt!



Og jammen meg smakte det ikke godt også! (Ikke ølen da, men takk for at dere prøvde, jenter)

Så bar veien videre til verandaen hjemme hvor festen hadde stått på vent frem til min ankomst.

Og pappa holdt humoristisk, dog svært så systematisk orden på hvem som fikk hva utover kvelden...


Dette var altså rundt kvart over åtte på kvelden, og strekene ble mangedoblet. Det glemte jeg selvfølgelig å ta bilde av.

Så stakk Lasse Gustavson innom.

Og jeg og Jeanett viste at våre gamle Macarena-moves fortsatt er høyst tilstedeværende.





Og pappa prøvde seg også, med en smule mindre hell

(Jeg vet at du nesten trua med å saksøke meg dersom jeg la ut bilder av deg uten tillatelse Jeanett, men jeg kunne ikke la være. Din advokat kan kontakte min ved eventuell misnøye)

Følte at vi trengte å stoppe opp litt for å beundre min mor, også kjent som mitt speilbilde om 22 år. Håper dette var til stor begeistring for Staverns unge gutter (hvis navn jeg ikke trenger å nevne nå) og andre mennesker med utsøkt smak i kvinner.

Så fortsatte jeg mitt pågående sjørøvervirke på Piraten med de gamle, inkludert min kjære storesøster Nina.


...som ikke klarte å la Silje og Rikke være go-go-danserne til Kim Fairchild alene...


...og tok seg turen opp på scenen selv. Snakk om scenetilværelse!

Dette likte mor vet du!

Og sånn fortsatte kvelden med nære og kjære, og noen relativt fjerne og gærne.





Who??


Lars & Ida - høgskolens kommende stjerner!

Så ble det selvfølgelig nattmat i form av hothothot saus med et hint av vårrull, ris og salat...



(Gud så apetittelig)
...etterfulgt av en trøtt nattbusstur hjem

Søstrene sørpe? Neeeida, søstrene søvnig.

Tror forresten pappa burde satt fra seg de to-tre-seksten siste ølglassene, for da jeg skulle vekke han i morges kan du godt si at nattens festligheter hadde satt sitt preg på et gubbeansikt...