Produktanmeldelse: stillevogn fra NSB

Hvordan skal det gå med vår verden? Egentlig ved et uhell setter jeg meg inn i en stillevogn på toget fra Oslo til Larvik tidligere i kveld, men tenker som så at "ja, dette skal jaggu meg bli deilig", ettersom jeg alltid får noen snakkesalige weirdoes ved siden av meg i nabosetet (kanskje de ser sin likemann i meg, hvem vet?). "Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før?", sier jeg fornøyd til meg selv og lyser opp med et indre glis idet jeg tar opp nye Costume for å se på overprisede klær jeg ikke har råd til eller særlig lyst på.

Men umiddelbart brytes stillevognens regel nr. 1 som er "ikke snakk"; et eldre, og svært så fysisk uttrykksfullt ektepar i setet foran meg begynner å preike og le av videoer de ser på en mobiltelefon (regel nr. 2 brutt der og da) mens de i ny og ne kysser så det fortsatt er ekko av smattinga i ørene mine. Irritasjonen bygges kraftig opp, og jeg savner vuvuzelaene. Og så ringer det selvfølgelig en mobiltelefon et annet sted i kupeen. "Ajpoguhe poihpgeorh oihegiah", svarer en ikke-etnisk norsk mann og setter i gang og prate som om han faktisk forsøkte å få personen i andre enden til å høre ham hvor enn han/hun befant seg. Beklager, og dette er ikke diskrimminerende, men fakta: ikke-opprinnelig-norske nordmenn er veeeeldig flinke til å prate djevelsk høyt i mobiltelefonene sine av en eller annen grunn, selv i en stillevogn. Og som om ikke det var nok, har en ganske ufresh og garantert ikke nydusja middelaldrende dame satt seg i vogna, og når andre prater i mobilen, så kan vel heite hole hun gjøre det også, og setter i gang med "jaaaa, jeg er på toget fra Oschzlooo nå, jææææ" (hes narkis-whiskey-stemme, ja dere vet hvordan det høres ut).

Ida går fra å være småforbanna til å ønske å massakrere vogna ved heftige papirkutt med Costume-bladet sitt, men der kommer jo konduktøren, og hun må vel kunne si noe om det forferdelige som foregår? Neida, dama sjekker billettene i ro og mak og ser ikke ut til å bry seg det granne. Dermed må Ida ta saken i egne hender, og spør så fint "er ikke dette egentlig en stillevogn?" "Jo..." sier dama og ser spørrende på meg. "Ja, men folk prater jo i mobiltelefoner overalt her." "Hm... Ja, jeg skal si ifra", får jeg til svar, etterfulgt av en mild advarsel til de aktuelle regelbryterne, som fortsetter udåden det sekundet dama går ut. Jeg tror jenta ved siden av meg ble redd for meg, for da hennes mobiltelefon ringte kort tid etterpå hvisket hun fort "jeg sitter i stillevogn og kan ikke prate". Da fikk jeg lyst til å gi henne et klapp på skuldra, men så fikk jeg se at hun hadde på seg svart opprevet tights, og jeg la det fra meg. En kilevink hadde vært mer passende.

Men det skal dere ha, NSB: dere byr alltid på saftig bloggmateriale. Så for all del - ikke endre noen ting.

http://www.avonvalleycountrypark.com/
Neste gang slenger jeg meg med denne gjengen.

Carl Berner-festivalen

Jeg har aldri vært på festival. Ikke fanden om jeg frivillig skal betale for å måtte betale enda mer for ei kald pølse i et muggent brød eller en øl jeg ikke engang liker, få flåttbitt i rumpa, tinnitus på begge ører og tre kjønnssykdommer bare ved å sette meg på bakken. Herregud, det er da nok av andre ting man kan foreta seg i sommervarmen. Her er Idas hjemmelagde tips for dere overmennesker, som meg, som unngår festivalmarerittet også i år:

Lek gjemsel med deg selv



Øv deg på din catwalkpose




Tren på ditt kongelige vink; man vet aldri når man blir bedt i bryllup. (Sorry, Vicky og Daniel for at jeg ikke kunne komme den 19. Var grillparty hos Trond Giske, og ryktene sa at Paradise-Niklas og Banjo-Kari skulle sumobryte oppå Lene Alexandras gamle silikonputer. Det stemte dessverre ikke)




Lek spøkelse.


Hopp av glede! Det er jo sommer! (Det er alltid vanskelig å se pen ut på hoppebilder, men her har du ei som nailer det)






Ha putekrig med deg selv.





Dans til krampa tar deg. Dette kan du selvfølgelig også gjøre på festival, men det er ganske pinlig å drite seg ut foran tusenvis av mennesker. Bedre å holde det innenfor husets fire vegger.





Prøv deg ut på samboerens nyinnkjøpte Playstation 3.










Og dersom du blir virkelig vågal, kan du prøve å komme deg gjennom en episode av Two and a half men.

Verdens beste Ola

Olabror. (Ikke gråt enda, mamma) Fra å være en liten og spinkel lyslugg (men likevel en kjøttetende dinosaur i hodet) som ble forvekslet med storesøstra si i telefonen, har du nå blitt...ja, rett og slett en mann - til tross for at jeg selv fortsatt føler meg 16 av og til. I morra tidlig reiser du i militæret, og skal gjøre en hel masse greier jeg absolutt ikke misunner deg og kanskje lære deg å re opp senga di ordentlig.

Jeg kommer til å savne deg. (Ikke helt enda heller, mamma)
Kommer til å savne å finne dorullen sånn:

...når søppelbøtta bokstavelig talt er en håndsrekning unna

Jeg kommer til å savne å finne tomflasker under senga

...og på gulvene rundt omkring

...og tomme juicekartonger

...og ketchupflaska stående på bordet i kjellerstua

Jeg kommer til å savne å skulle helle meg et deilig glass melk...

...og finne ut at det var spart ti dråper av den i kjøleskapet

Jeg kommer til å savne alle de freidige kommentarene og playboystilen din


Og ikke minst smørsmilet ditt...

...det akkurat passe selvsikre egoet ditt...

...og egentlig alt annet.









JEG ER SÅ GLAD I DEG, OLA!
(Nå kan du hente frem papiret mamma, for nå kom det er par tårer her også)