onsdag 31. mars 2010

KK - kommanderende kvinner

Jeg liker ikke å bli kommandert rundt. Liker som regel å gjøre ting når jeg selv ønsker, men vurderer gjerne nye opplevelser og tilbud dersom jeg blir spurt pent. Et enkelt "vær så snill" eller "kunne du tenke deg..?" fungerer bra, og gjør denne jenta ganske så medgjørlig. Ei heller liker jeg at folk antar ting eller påstår noe som ikke stemmer på meg. Generalisering er fysjom, dog velbrukt. Så når jeg inntar min daglige dose sladder og agurknytt, sier det hirr hirr hos meg når jeg får slengt til meg overskrifter som "dette vil du ikke gå glipp av!", "spis dette isteden!" eller "50 feil kvinner gjør i senga. Sjekk om du er på lista!!". Da får jeg lyst til å være drittunge og vaffal ikke gjøre som de sier. Eh...jo jeg vil nemlig gå glipp av dette, og spiser hva fader jeg vil og gjør absolutt ikke så mange som 50 feil i senga (velger jeg å tro...) Æddabædda.


You don't know me, kk.no!

Også klikka jeg meg inn på en sak med overskriften "dette snakker vi ikke om", og har nå bestemt meg for at de neste heftige festsamtaleemnene mine skal være stressinkontinens, livmorprolaps, tunge blødninger under mens (skal utdypes kraftig når det er gutter tilstede) og avføringslekkasje. Sistenevnte skal gjerne påbegynnes ved middagsbordet for å bli ekstra populær.

Når vi først er inne på avføringslekkasje...

tirsdag 30. mars 2010

Eksplosiv nyhetsverdi utgjør dagens sjokk

Av og til forstår jeg meg ikke på denne verdenen. Noen nyheter bare hopper ut fra skjermen på førstesida til VG og inn i kroppen min og vrir og vender på alt jeg trodde var riktig og sant; Ricky Martin - homo?! Men det virker jo som om det var i går at han vrikka på latinorumpa til "livin' la vida loca" og sang om Maria (var det et dekknavn for Mario..?) og ble avbildet sånn som dette:

...og dette

Hjelp meg til å forstå! Erlend Bratland vet nok hva han går gjennom; å være homofil, men spille så godt skuespill at ingen andre forstår det. Eller, hvordan var det igjen..?

Uansett, jeg har funnet ut at jeg er firmenning med X-factor-vinner Chands nye kjæreste, Berit Strandahl! Noe som bare forsterker min C-kjendisstatus (hallo, Paradise Hotel-Tine er jo B-kjendis for svarte!) Velkommen i familien, Berit!


Bilder fra:
http://vivirlatino.com
http://metro.co.uk
http://seher.no

mandag 29. mars 2010

Leverposteien blir aldri den samme igjen

Som barn var det ikke så innmari vondt å slå seg før man så blodet. Og sånn tror jeg det ofte kan være med mat også; du kan godt spise noe før du vet hva det er laget av. Kyllingsuppa du spiste på ferie i Thailand smakte jo utsøkt før du fikk se at de slakta hunder på bakrommet, liksom. Så nå har jeg et lite eksperiment på gang her, og skal ødelegge leverposteiopplevelsen for mange av dere (forhåpentligvis).

Ordet i seg selv tyder jo på at dette er litt ekkelt, i likhet med andre herligheter som lungemos og blodpølse, men det er noe vi er vokst opp med og dermed funker det. Men ved en feiltagelse (om jeg bare kunne skru tida tilbake...) kikka jeg på baksida av leverposteiboksen her en dag og oppdaga ingredienselista...

Lever er greit, det ligger i ordet. Men hodekjøtt av svin var mer tvilsomt. Spiser vi lillehjernen til grisen, kanskje? Tygger vi på og svelger den delen av grisen som lagrer gode minner om mors kjærlighet og fjorten søsken sammen med majones og agurk? Og ketchup? Når ble leverposteien en deilig baconpølse på vei hjem fra byen? OG ANSJOS? Ba jeg om fisk til skiva, kanskje? Så alt dette blander de fint sammen til en lever-hode-ansjos-ketchupsmoothie i blenderen og putter det på boks til vill jubel blant det norske folk. Klarer du å se på leverposteien på samme måte nå?

søndag 28. mars 2010

Jeg lukter utedo...

Åh herregud! Internettilgang. Nå har jeg gravalvorlige bloggeabstinenser og overfylte tanketanker. Etter et døgn på hyttetur med onkel og tante og gjengen og trivial pursuit og kalde hyttegulv har plutselig inspirasjonen gjennomgått en renessanse og jeg kunne ikke vært mer lykkelig over å skrive litt til dere igjen. Hytteturer er koselig. Særlig når man drar rett fra jobb hvor man fikk denne koselige hilsenen på morgenkvisten av skjønne kollega Stine:


Ok, turen fra bilen og hit er et blogginnlegg for seg selv. Isen på vannet holder på å smelte, og det var jo selvfølgelig der vi måtte gå. Mitt verste mareritt er å ramle gjennom isen (på lik linje med hakkedøden fra duer og et vått kyss fra Hugh Hefner). Jeg var redd.

Jeg og Olabror klarte Magasinets sudoku og var naturlig nok smartere enn alle andre.

Slik ser jeg for meg at en sudoku ser ut:

http://venganza.org/

En eller annen hadde visst ikke annet å finne på enn å tegne på Oslos ordfører på en ganske fornærmende måte...

...og mamma skulle impoere ved å utføre diverse partytriks



Det var da jeg innså at det kanskje hadde blitt litt for mye....

...som jo resulterer i hyppig vannlating, noe som er et stort minus når det er dette du må sette rumpa nedpå:

Mmm, aromaen. Jeg lukter det enda.

Snart venter Hasbro en klage fra undertegnede etter at de helt tydelig mangla en korrekturleser da de lanserte spillet "Trivial Pursuit Team".

Hm... I 200.....og hva?

Her forventer vi å få et spørsmål om velkjente skolelys (som f.eks. meg selv), men får "nevn seks av Norges største elver". Når ble elver og elever det samme ordet? Og når kunne jeg noe om elver? Har aldri følt meg mindre som et skolelys i mitt liv og syns hele den blå kategorien ble for dum til å i det hele tatt bruke tid på. Kyss meg langt inni Glommavassdraget!

Også var det jo Earth Hour (ja, jeg regner med at dere alle kunne klare dere én time uten lys?), og stemninga ble heller mørk og skummel. Kanskje det bare var det at vi oppdaga nattmodus på kameraet?





Så kom mannen med gassmaska og nattkjolen og det gikk som det gikk.

lørdag 27. mars 2010

Lørdagen er ikke helt den samme uten...

Når klokka ringer 07.20 på en lørdag vet du at ting vet du at ting rett og slett er helt feil. Og ettersom jeg, etter jobb i dag, skal på en plass hvor det ikke er internett (ja, et slikt sted eksisterer), så blir det bare enda mer feil i og med at jeg ikke kan dele lørdagsgleden deres med noe lykkelig irriterende jeg har opplevd i løpet av dagen. Skjønner jo at dagen ikke er den samme uten, så dere kan få noe å kose dere med så godt det er mulig.


Kjenner dere dådyreffekten..?

fredag 26. mars 2010

Nytt på nett

Fredag etter jobb. Stillheten har senket seg over huset og grandisen er fortært. Uka har flydd forbi, og av og til kan det være vanskelig å få med seg alt som skjer i nyhetsbildet, så heldigvis kom jeg over dette på tv, og kan være med på å holde dere oppdatert:








Og det var det! God helg :-)

torsdag 25. mars 2010

Fiskesex og blekhetsparagrafer


www.dagbladet.no
Skvatt du litt inni deg nå? Det gjorde jeg nemlig... Greit nok at Gørild Mauseth vant over NRK i fiskesexsaken i dag (det hørtes bare helt feil ut), men kanskje de kan reise motsøksmål for skremmende blekhet uten advarsel om sterke scener i norske nettaviser? Minner meg litt om heksa fra Gullhår og de tre omreisende trubaduder, hvis noen så på det den ene gangen det gikk i påska 1997? (Var de samme som var med i The Julekalender) Huff, ser ikke ut som om du har tatt av deg sminka fra nyttårsfesten enda, Gørild.

http://www.travellingstrawberries.no/
Noen som husker dette? Jeg tissa i buksa av den her heksa husker jeg (samme mann som spilte Gjertrud. "Ooooolaaaaaf??")

For å gjøre denne saken ekstra spennende syns jeg de burde ta den hos denne dama her:

http://twelfthjen.files.wordpress.com/
The people are REAL, the cases are REAL! You gotta love the US & A...

Heeeeeei bloggen!

Neste år tror jeg at jeg skal melde meg på Paradise Hotel. Ikke bare får du noen uker ferie hvor du ikke trenger å ta med eget kamera, men det er visstnok sånn man blir bloggkjendis i Norge også. Syns det er kult at folk kan skrive to setninger og ta et bilde av seg selv i en flatterende pose, og vips kvalifiserer det til en plass på topp 25-lista til blogg.no. De har knekt koden, så nå skal jeg prøve meg på det samme. Lesertallet må vel fyke til himmels nå?

Chill på jobb i dag. Har akkurat spist, og skal trene litt senere i kveld. Bare noen uker til bikinisesongen vett... Hehehehe. Hva skal dere i dag??? Vi blogges senere, alle søte! Puss puss xoxoxo


Ja, det er meg.

onsdag 24. mars 2010

Here I am - bare tolv på dusinet

Mange artister opplever en brakkarriere. Du vet; fest og fanterier og debutsingelen som inneholder masse groovy rytmer og beats som blir liggende på topplistene noen uker. Men så...så skal de la deg krype innunder huden deres og la deg få se deres virkelige jeg - altså album nr. 2. Nå skal ikke tekstene inneholde overfladiske beskrivelser av jente og gutt som møter hverandre på dansegulvet hvor lillemann til slutt ender opp i fruktbarhetens grotte, nei nå skal de handle om barndomstraumer og allerede velkjente (og avsluttede) kjærlighetsforhold de selv var delaktige i. Coverbildet er gjerne nærbilde av artisten selv, kanskje mindre sminka enn vanlig, og med et veldig "ekte" uttrykk.

Noe á la:





Også er det så mange av albumene som har navn som "here I am" eller "this is me" (som på de ovenfor), som antyder blottlegging av sjela til artisten og tegn på at her skal det bli snørr og tårer og fremtreden av skjeletter fra diverse skap. "Her har du meg", liksom. Begynner ikke dette å bli litt oppbrukt? Man skal altså utlevere seg selv og bli så...spesiell, men så virker det mot sin hensikt fordi, ja egentlig fordi alle andre har gjort det før deg. Nå snart, etter sin verdensturné med flyvende sirkus og antrekk som minner om Den Norske Opera, går Lady GaGa fra å være crazy poker face shemale til noe sånt som dette:

Hm... Nei, feil. Jeg mente noe sånn som dette:

Der ja. Rett skal være rett. *Kremt kremt*

Bilder fra:
http://
suriyanto.net/
http://cdon.com/
http://daria.no/
http://uulyrics.com/
http://listal.com/
http://grimmemennesker.dk/

Gjesteblogger: min samboer Sebastian

Jeg er den typen person som ofte står og undrer på ting. Hvorfor finnes vi? Hvordan ble alt til? Hvorfor røyker han idioten inne på t-banestasjonen? Denne filosofiske delen av meg gjør ofte at jeg blir lettere irritert over ting.

I dag tenkte jeg å dele en av mine dypere tankevirksomheter i det siste:

Benken. Et gammelt, praktisk og veldig enkelt møbeldesign som har et svært ydmykt formål: å avlaste beina til oss tobente pattedyr.

Det hele begynte for 4-5000 år siden, da folk ble lei av å stå og vente på de upålitelige eselvognene som ble brukt som kollektivtrafikk. Dette inspirerte en brilliant mann, som ingen husker navnet på, til å feste på to treben på en treplanke, og vips så ble benken som vi elsker og kjenner til.

Over: her ser du en relativt enkel variant av dette byggverket.

De aller fleste ting har siden den tid for mange tusen år siden opplevd forbedringer, nyskapende endringer eller total evolusjon til en helt ny oppfinnelse. Et godt eksempel på dette er at eselvognene har blitt byttet ut med tog som kjører under bakken ved hjelp av høyspentstrøm, og at vi kan både fryse ned og koke ting ved å legge dem i bokser på kjøkkenet.

Så hvis vi klarer å forbedre ting såpass mye i løpet av så mange år (wait for it...), hvorfor i groveste tverrfløytespillende tykjen bestemte noen seg for å dra benken tilbake til stadiet det var FØR den ble oppfunnet?

Her er benken som får kjenne min vrede.
Som dere ser på bildet er dette en benk, og dere tenker kanskje "ja, den ser jo ok ut?"

FEIL! Vi kan ta det fra toppen av lista:

For det første er den laget i stål, som sikkert er holdbart og økonomisk i lengden. Men har du prøvd å sitte på en slik i en halvtime midt på vinteren? Stål har en helt lidenskapelig fantastisk evne til å absorbere kulde, folkens! I tillegg er det milliarder av runde hull i benken som sikkert gjorde "arkitekten" stolt da han tenkte "wow, så stilig!"

FEIL! Det gjør bare at når man sitter der og hakker tenner og får hemoroider av det kalde stålet, så sklir sakte men sikkert knapper, nøkler, reimer, glidelåser etc. ned i disse hullene som gjør at du blir sittende fast og fryser sakte ihjel før sigøynerne kommer og spiser restene av deg.


Her er det som plager meg mest. Den er fullstendig og enestående ubrukelig! Som bildet viser så er platen man sitter på vinklet slik at man sklir av, som igjen gjør at man må bruke beina for å holde seg oppe. Ergo: beina får ikke hvile. Vinkelen hadde ikke vært så ille dersom de hadde brukt noe annet enn glattpolert teflonbelagt stål som materiale.

Og det som virkelig plager meg er: når man får i oppdrag å designe en av de enkleste design i det kjente rom, HVORDAN klarer man da å feile?!

Designeren burde tvinges til å fylle hjemmet sitt med slike benker til han innser hvilken idiot han er.

(Skrevet av min herlige kjæreste Sebastian, og jeg stemmer for at han begynner å blogge fulltid)