Der det finnes røyk...er ikke jeg

Halleluja! Nok en gla'nyhet for en lykkelig ikke-røyker! På VG Nett i dag står det at et utested i Stavanger må forby røyking på uteserveringen på grunn av dårlig utlufting, og mine tjærefrie lunger puster lettet ut. Røyking er nemlig det verste på denne jord. Jeg prøver ikke å være moraliserende (*høyt røykfritt kremt*), og har maaaaange venner og bekjente som røyker, og som, tro det eller ei, er knakende fine mennesker hele gjengen. Så det har ikke noe med røykerne å gjøre, men røykinga i seg selv. Vi har alle våre røde knapper, og røyking (spesielt under graviditet) er en av mine aller største.

Takk og lov for 1. juni 2004, da det var slutt på stinkende klær, rennende øyne og ufrivillig tobakkshårkur etter å ha vært på kafeer og restauranter. Pluss at det er sååå deilig å kunne prikke på ryggen til idiotene som tenner seg en røyk inne på t-banestasjonen eller i folkemylderet på en Marienlyst stadion (ja, det har skjedd). Sjokket kom i sommer i Stavern da jeg gleda meg til Wenche Foss-bingo på Piraten og fikk 93 doser med passiv røyk i lungene de første sju minuttene. "Ja, men det er jo utendørs", sier folk. Er dette utendørs?



Kunne du kjørt bil gjennom bordene her, kanskje? Nææ... (Ja, for det er jo selve ordbokdefinisjonen på 'utendørs' - det vet alle)

Hadde min lille faen spist seg en andel større og sterkere, hadde jeg nok tatt en telefon til noen for å få stoppa galskapen. I tillegg skulle jeg gjerne ledd bittelitt høyere av servitøren på Egon sist lørdag som sa at Maria helst ikke fikk ta med seg Sofus inn på uteserveringa pga mulig allergi blant de andre gjestene, samtidig som alle satt tett-i-tett og blåste gift opp i ansiktene til hverandre. Jeez...

Jeg tror røykerne hater meg. Selv mine beste røykende venner når de skal fyre opp en. Og ja, jeg har såpass selvinnsikt at jeg vet at dette er irriterende. Hadde jeg vært schizofren og min andre personlighet var røyker, hadde jeg nok kvalt meg selv i søvne og alt hadde gått opp i røyk (latter, takk). Men i bunn og grunn er røyking en uting, et utyske og en grusom greie jeg ikke ser noen som helst fordeler med. Lenge leve seige snusposer - de gjør i alle fall ikke meg noe.


Jeg elsker at denne artikkelen kom ut på min 15-årsdag - som en liten ondsinnet bursdaggave til meg og alle andre antirøykere.