På tide å ta Ken ut av skapet?

Det er nok ikke bare jeg som tenker tilbake på barndommens mange Barbie-scenarier med glede og latter. Kampen om hvem som skulle få "styre" den fineste Barbien i samlinga (hos meg var det Esmeralda fra "Ringeren i Notre Dame"), den improviserte dialogen med tilgjort stemme og selvfølgelig det ubestemmelige forholdet mellom Barbie og Ken.

Ken var liksom bare der, han. En pastellkledd herremann med colgate-glis og pent dandert hår, som i dag nok ville gjort seg bedre som ei jentes skeive bestevenn enn tiltrekkende flørt. Jeg mener - da Action Man kom på banen, var det jo mye tøffere å få han til å spille Barbies helt og dominerende, men lidenskapelige elsker. Og stakkars Ken ble stående i skyggen...

http://liverpoolmuseums.org.uk
Hvordan kunne velkledde Ken måle seg med dette..?

Derfor syns jeg vi skal sette fokus på Ken i dag; denne metroseksuelle lysluggen som ikke er redd for å kle seg i hverken rosa eller lilla (eller ingenting...), og som heller ikke frykter fordommer som følge av påheng som øredobber, lange halskjeder og annet bling-bling. La oss hylle Ken, dere!

http://foxnews.com/

http://portlandmonthly.com/

http://wikipedia.org/

http://chakpak.com/

http://silencedmajority.blogs.com/

http://s281.photobucket.com/

Oops...

http://cracked.com/

http://idol-mania.com/

http://raiderofthelostkitsch.com

http://titanics.tumblr.com

Aahh... Jeg skulle gjerne hatt en egen Ken.