Produktanmeldelse: stillevogn fra NSB

Hvordan skal det gå med vår verden? Egentlig ved et uhell setter jeg meg inn i en stillevogn på toget fra Oslo til Larvik tidligere i kveld, men tenker som så at "ja, dette skal jaggu meg bli deilig", ettersom jeg alltid får noen snakkesalige weirdoes ved siden av meg i nabosetet (kanskje de ser sin likemann i meg, hvem vet?). "Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før?", sier jeg fornøyd til meg selv og lyser opp med et indre glis idet jeg tar opp nye Costume for å se på overprisede klær jeg ikke har råd til eller særlig lyst på.

Men umiddelbart brytes stillevognens regel nr. 1 som er "ikke snakk"; et eldre, og svært så fysisk uttrykksfullt ektepar i setet foran meg begynner å preike og le av videoer de ser på en mobiltelefon (regel nr. 2 brutt der og da) mens de i ny og ne kysser så det fortsatt er ekko av smattinga i ørene mine. Irritasjonen bygges kraftig opp, og jeg savner vuvuzelaene. Og så ringer det selvfølgelig en mobiltelefon et annet sted i kupeen. "Ajpoguhe poihpgeorh oihegiah", svarer en ikke-etnisk norsk mann og setter i gang og prate som om han faktisk forsøkte å få personen i andre enden til å høre ham hvor enn han/hun befant seg. Beklager, og dette er ikke diskrimminerende, men fakta: ikke-opprinnelig-norske nordmenn er veeeeldig flinke til å prate djevelsk høyt i mobiltelefonene sine av en eller annen grunn, selv i en stillevogn. Og som om ikke det var nok, har en ganske ufresh og garantert ikke nydusja middelaldrende dame satt seg i vogna, og når andre prater i mobilen, så kan vel heite hole hun gjøre det også, og setter i gang med "jaaaa, jeg er på toget fra Oschzlooo nå, jææææ" (hes narkis-whiskey-stemme, ja dere vet hvordan det høres ut).

Ida går fra å være småforbanna til å ønske å massakrere vogna ved heftige papirkutt med Costume-bladet sitt, men der kommer jo konduktøren, og hun må vel kunne si noe om det forferdelige som foregår? Neida, dama sjekker billettene i ro og mak og ser ikke ut til å bry seg det granne. Dermed må Ida ta saken i egne hender, og spør så fint "er ikke dette egentlig en stillevogn?" "Jo..." sier dama og ser spørrende på meg. "Ja, men folk prater jo i mobiltelefoner overalt her." "Hm... Ja, jeg skal si ifra", får jeg til svar, etterfulgt av en mild advarsel til de aktuelle regelbryterne, som fortsetter udåden det sekundet dama går ut. Jeg tror jenta ved siden av meg ble redd for meg, for da hennes mobiltelefon ringte kort tid etterpå hvisket hun fort "jeg sitter i stillevogn og kan ikke prate". Da fikk jeg lyst til å gi henne et klapp på skuldra, men så fikk jeg se at hun hadde på seg svart opprevet tights, og jeg la det fra meg. En kilevink hadde vært mer passende.

Men det skal dere ha, NSB: dere byr alltid på saftig bloggmateriale. Så for all del - ikke endre noen ting.

http://www.avonvalleycountrypark.com/
Neste gang slenger jeg meg med denne gjengen.