Eldresex og singelliv

På noen områder føler jeg at jeg ikke er noen stereotypisk "jente-jente". Jeg pleier for eksempel ikke å spørre om jeg ser feit ut i et antrekk og jeg bruker ikke mensen som en unnskyldning til å oppføre meg som et hespetre. Men jeg er nå det kjønnet jeg er, og er da naturlig nok fan av jentene i Sex and the city. Serien kan ses om og om igjen, og jeg får alltid vann i munnen av de enorme pizzastykkene de spiser og ler høyt av Carries mange garderobetabber - som uforståelig nok gjorde henne til verdens ledende fashionista. Uansett: serien er knall, og jeg vet med sikkerhet at mange mannfolk der ute også følger nøye med i øyekroken når kjæresten har maraton.

Derfor var jeg ganske skeptisk til den første filmen, men måtte jo se den og følte det var grei underholdning. Likevel var jeg lei meg over måten de hadde beveget seg fra ganske vanlige damer i begynnelsen av serien, til å ende opp som styrtrike luksusdyr hele gjengen. For min del ble hele greia da altfor upersonlig og vanskelig å kjenne seg igjen i. Veldig...glorifisert. Også kom nyheten om film nr. 2. Kræsj... Skal selvfølgelig se den også (man er da en evig hykler), men jeg følte at nederlaget toppet seg (eller skal jeg si bunnet seg..?) i går da jeg gikk forbi denne posteren på vei hjem fra byen:

http://image3.examiner.com
Ok, hva skjer med Kim Cattralls tryne her? Skulle ønske jeg hadde superteknologisk CSI-utstyr tilgjengelig sånn at jeg kunne zoomet helt inn til de ikke-eksisterende porene og alle photoshopinngrep som har blitt gjort for å få dette bildet til å se så...jævlig ut. Væææær så snill å ikke lag en trilogi ut av dette, for da må neste film mest sannsynlig foregå på et aldershjem i Florida hvor Carrie tripper rundt på gåstol i sine dyrebare Blahniks og Samantha blir ferska på medisinrommet med en slagpasient i rullestol. Og jeg som trodde dette var en av få serier som skulle gi seg mens leken var på sitt aller morsomste, men de amerikanerne er jaggu meg glade i å melke. Og vi legger oss under jurene med åpen munn. Æsj.