Salamiidioti

Vi er i midten av en familiekrise. Stygge ord har haglet og fingre har blitt rettet mot potensielle fiender i denne familiære borgerkrigen. Nå trenger vi hjelp, og selv om jeg helst ser at dere er enige med meg, så er jeg åpen for motargumenter (til en viss grad...)

Altså, når man skal smøre seg en herlig morgen- eller kveldsskive med salami, er det vel meninga at man skal ha pålegg på hele skiva? Det er hvert fall min filosofi. Skiva går ikke inn i min munn før den ser sånn ut (inkludert majones så klart, som er et must):

Så jeg står på kjøkkenet da og lager meg ei finfin skive til kvelds, og mamma kommer inn og ser med sjokk og vantro på kokkeleringa mi. "Herreguuud, skal du ha på sååå mye?!" (Nå skal jeg være ærlig og innrømme at jeg hadde 5 skiver gullsalami på, og ikke 4 som dette bildet illustrerer, men jeg inngikk et vanvittig generøst kompromiss og fant ut at 4 var nok) Jeg er forvirra og skjønner ikke hvorfor hun reagerer som hun gjør. Så kommer Olabror inn og reagerer med samme sjokkerende mine, og jeg lurer på om det har klikket for dem begge. De påstår nemlig at det holder med 2...hør: 2 skiver gullsalami på ei hel skive! Altså sånn:

Dette er ikke pålegg! Dette er som Imsdal med et hint av sitron, og smaker tørt brød med en viss ettersmak som ligner på salami. Jaja, jeg forstår at det blir dyrt i lengden, men herregud, skal man lage seg ei skive med pålegg, så skal vel hele skiva smake av det aktuelle pålegget? Vær så snill å hjelp med med å avgjøre dette nå, folkens! Ikke misforstå; jeg kommer til å stå på kravene, men er spennende å se hva dere tenker der ute.

Huff nei, jeg orker ikke å sitte her og bli kritisert for påleggsdanderinga mi. Nå reiser jeg til London! Cheerio.