Rus(s)a på livet

Sola skinner. Det er vår. Hvitveisen lusker seg frem blant gammelt løv og snøsmeltvåt hundebæsj, mens solbrillekledde og pollensyke frossenpinner beveger seg ut i ballerinasko og sandaler med sokker. Men noe sjokkrødt forstyrrer vårstemninga og skaper trøbbel i paradis - russen har våkna!

Nå er det to år siden min egen feiring med rød bukse og Kobojsarna over høytalerne, og det er på tide å bli nostalgisk. Ettersom min egen kjære Olabror er russ i år, og er en del av Sandefjords beryktede "Imperiet"-buss, syns jeg tida var inne for å finne frem den gjenglemte russen i meg selv også.

We're totally like twins, you know right awesome!

Og russebuksa var heftig dekorert


Ja, sånn blir det når man er opptattruss.


Åjadda, jeg hadde humor som 18-åring også, jeg!

De obligatoriske (eller var det kanskje ikke sånn) hilsenene fra mamma og pappa




Dette følte jeg beskrev meg aller best.


Her er det noen som seriøst har misforstått min samfunnsmessige posisjon...


Denne passa også utmerket.

Buksebeina gikk det heller dårlig med. Lurer på hvor manges DNA og STD-er jeg har her...



Olabror har også fått en advarsel fra meg på sin bukse:


Ahh, den herlige russetid. Nå er jeg osloindianer, og skal mest sannsynlig ut med mine foreldre i kveld. Når ble jeg så voksen?





Litt (hemmelighets)fulle får vi være ;)