Leverposteien blir aldri den samme igjen

Som barn var det ikke så innmari vondt å slå seg før man så blodet. Og sånn tror jeg det ofte kan være med mat også; du kan godt spise noe før du vet hva det er laget av. Kyllingsuppa du spiste på ferie i Thailand smakte jo utsøkt før du fikk se at de slakta hunder på bakrommet, liksom. Så nå har jeg et lite eksperiment på gang her, og skal ødelegge leverposteiopplevelsen for mange av dere (forhåpentligvis).

Ordet i seg selv tyder jo på at dette er litt ekkelt, i likhet med andre herligheter som lungemos og blodpølse, men det er noe vi er vokst opp med og dermed funker det. Men ved en feiltagelse (om jeg bare kunne skru tida tilbake...) kikka jeg på baksida av leverposteiboksen her en dag og oppdaga ingredienselista...

Lever er greit, det ligger i ordet. Men hodekjøtt av svin var mer tvilsomt. Spiser vi lillehjernen til grisen, kanskje? Tygger vi på og svelger den delen av grisen som lagrer gode minner om mors kjærlighet og fjorten søsken sammen med majones og agurk? Og ketchup? Når ble leverposteien en deilig baconpølse på vei hjem fra byen? OG ANSJOS? Ba jeg om fisk til skiva, kanskje? Så alt dette blander de fint sammen til en lever-hode-ansjos-ketchupsmoothie i blenderen og putter det på boks til vill jubel blant det norske folk. Klarer du å se på leverposteien på samme måte nå?